- Innholdet i forslaget til nye retningslinjer er i stor grad det kommunesektoren allerede gjør, og vil ikke løse utfordringene. Vi mener det er tid for en opptrappingsplan. Dersom vi skal klare å redusere omfanget av slike skader som vi har sett på Sørlandet de siste dagene, må det en nasjonal dugnad til. KS kan ikke se at en ny statlig retningslinje løser de grunnleggende utfordringene for bedre klimatilpasning, som er manglende finansiering av forebygging, bedre kartgrunnlag og manglende samordning av ansvar og myndighet, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS‘ gjennomgang av nøkkeltall for årene 2011-2015 viser at det er brukt ca. 8.6 milliarder på reparasjon etter skader, mens det er brukt 1,2 milliarder på forebygging. Kommunene har laget konkrete planer og satt av penger til den kommunale egenandelen for sikringstiltak, men Norsk Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke midler til å gjennomføre tiltak. Etterslepet øker, og gjør tiltakene dyrere når de omsider gjennomføres.

 - Skal økte ambisjoner om klimatilpasning bli en realitet, må staten gi kommunene et bedre og mer detaljert kartgrunnlag. Vi har derfor bedt om at Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) må tilføres betydelig mer ressurser både til å lage bedre flomkart for kommunene og til å øke takten i sikringsarbeidene. Fylkeskommunene må også få midler til å sikre vegnettet bedre mot klimaskader, sier Helgesen.

 I dag er ansvaret for vann som fører til flom og skred delt mellom et stort antall statlige, regionale og kommunale aktører.

 

- Det er viktig at den kommunale planleggingen er god. Men skal kunnskapen omsettes i konkrete klimatilpasningstiltak, er det behov for en samordning av statlig politikk. Vi vil be om at det opprettes et nasjonalt organ med mandat til å samordne virkemidler og tiltak til det beste for innbyggerne i utsatte områder, sier Helgesen.