Publisert: 13.12.2019
I forslag til ny e-helselov foreslår regjeringen en rekke endringer innenfor koordinering, sektorinvolvering og styring. Et av hensynene bak lovendringene er å sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak. Hovedstyret i KS vedtok fredag innholdet i høringssvaret fra KS.
- Flere av de nasjonale e-helseløsningene er ennå ikke er ferdig utviklet, og kan derfor ikke tas i bruk av kommunene. Det tilsier at lovforslaget bør vente. Istedet bør staten bruke positive virkemidler for innføring av e-helsetiltak. Erfaringer viser at kommunene er raske til å ta i bruk nye løsninger når løsningene er nyttige for kommunene og forholdene legges til rette for det, sier Helgesen.
Uenig om prinsipp for finansiering
Lovforslaget innebærer at finansieringsansvaret for nasjonale e-helsetjenester flyttes fra stat til brukerne av løsningene som er kommunesektor og helseforetak. Det er KS prinsipielt uenig i.
- Pålegg om bruk av «motorveier» som helsenettet og nasjonale e-helseløsninger er samfunnskritisk infrastruktur, og innebærer en ny oppgave for kommunen. Dette må bekostes av staten på lik linje med annen nasjonal infrastruktur. Staten må også ta ansvar for finansiering av sine egne løsninger til innbyggerne. Noe annet er urimelig, sier Helgesen.
KS mener staten bør følge samme prinsipp som ved innføring av KOSTRA eller dagens nødnett, hvor staten dekket kostnadene knyttet til oppbygging av infrastrukturen som var nødvendig for å kunne ta i bruk tiltaket.
Uforutsigbar betalingsplikt
KS mener at forslaget om kommunens betalingsplikt for statlige e-helsetjenester er lite forutsigbar. Prosessen til nå har vært lite transparent. KS har ikke fått sett tallgrunnlaget for beregningene, og er derfor ukjent med hvilke kostnader som er lagt inn og hva som skal legges inn senere. Siden løsningene ennå ikke er prøvd uti kommunene vet man heller ikke omfanget av de direkte og indirekte kostnadene forslaget medfører. Dette innebærer at KS heller ikke vet hvilke fremtidige kostnader som kommunene skal betale for.
Pålegg om innføring
Regjeringen skriver i høringsbrevet at de vil utarbeide forslag til forskrifter som nærmere regulerer når pålegg om innføring av aktuelle e-helseløsninger skal gjøres gjeldende for kommunesektoren.
KS mener at det er mange forutsetninger som må plass før det i lov kan gis et pålegg om å ta i bruk e-helseløsninger. KS foreslår at tidspunktet for ikrafttredelse av hvert enkelt pålegg uansett må gis i forskrift, og ikke ved beslutning fra departementet. Det gir grunnlag for en bredere involvering av kommunesektoren og et bedre beslutningsgrunnlag for når pålegg skal gis.
Ingen reell innflytelse
KS mener at lovforslaget heller ikke gir kommunesektorens reell innflytelse verken på utvikling av e-helsetjenester tilpasset kommunens behov, prioriteringer eller utvikling av strategier som direkte berører kommunesektoren. Kommunene er heller ikke gitt en tilstrekkelig innflytelse på fastsettelse av de samlede kostnader som skal faktureres kommuner eller på kostnadsfordeling. KS foreslår blant annet at det lovfestes en konsultasjonsplikt mellom stat og kommunesektoren, hvor siktemålet er å gi kommunesektoren en mer reell innflytelse i tilknytning til beslutningsprosessene både på utvikling av e-helsetjenester, prioriteringer, mv. Ordningen beskrives nærmere i lov.
PDF: les hele høringssvaret her.
Les også høringssvar om dataansvar som følge av virksomhetsoverdragelse.
