Publisert: 31.10.2024
Første del av Debatthefte 2025 handler om forventningsgapet. Gapet mellom hva som blir etterspurt av kommunesektoren og hva som er mulig å få til, er en problemstilling som går igjen i våre politiske organer og i kommunedirektørutvalgene.
Det er behov for gjennomgripende omstilling og tøffere prioriteringer fremover. Kommuneøkonomien er under betydelig press. Over tre av fire kommuner oppgir at de styrer mot merforbruk i budsjettet for 2024. Og tjenestene kommuner og fylkeskommuner leverer blir stadig mer kostbare. Stadig flere har behov for ressurskrevende tjenester. Samtidig vil vi få flere eldre og færre unge i årene fremover, og det blir en vedvarende mangel på personell og kompetanse.
Debatthefte 2025 - Fra forventning til virkelighet Hva er forventningsgapet?KS spør
Folkevalgte
1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?
2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune?
Innbyggere
3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?
Nasjonale myndigheter
4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet?
Veien mot et bærekraftig arbeidsliv
Knapphet på arbeidskraft vil også kreve endringer i arbeidslivet. For kommunene blir den største utfordringen å tilby helse- og omsorgstjenester til mange flere pleietrengende eldre og også til et økende antall yngre brukere. Dette forsterker forventningsgapet.
Arbeidskraftmangelen krever både politiske løsninger og løsninger gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Sentrale spørsmål er hvordan det kan mobiliseres mest mulig arbeidskraft i befolkningen, hvordan den skal fordeles mellom sektorene i arbeidslivet, og hvordan unngå en «alles kamp mot alle» om arbeidskraft.
KS har gjennom behandling av tidligere debatthefter, og tett kontakt med medlemmene, fått god kunnskap om utfordringer og prioriteringene som er viktig for kommunal sektor. Tilbakemeldinger på forrige debatthefte viser at kommunene og fylkeskommunene i hovedsak er tilfredse med det lokale handlingsrommet i lønnspolitikken, men at de ønsker mer regelmessige lokale lønnsforhandlinger.
KS spør
Mellomoppgjøret 2025
5. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende?
Strategisk utvikling av avtaleverket
6. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres?
7. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.