Publisert: 18.10.2023
Fra KS stilte styreleder Gunn Marit Helgesen og nestlederne Sven Tore Løkslid og Jenny Følling. KS-delegasjonen var denne gangen forsterket med deltakelse fra fylkesdirektør Merethe Schjem fra Nordland fylkeskommune og kommunedirektør Jon Steven Hasseldal fra Ålesund kommune.
Flyktninger
KS har forståelse for at de ekstraordinære høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina krever en opprusting av mottakssystemet. Det må imidlertid åpnes for bedre involvering av kommunene ved opprettelsen av nye mottak. Blant annet er det behov for bedre dialog mellom kommunen som yter nødvendige velferdstjenester, og driftsoperatørene som deltar i statens anbudskonkurransene om mottaksdrift.
Beboerne i mottak trenger, i likhet med alle andre innbyggere, kommunale tjenester rettet mot barn og unge, mot eldre og syke, og mot voksne som sikter mot arbeidslivet. Det sier seg selv at kommunene ikke har stående en reserveløsning som kan mobiliseres over natten når det plutselig dukker opp flere hundre mennesker med ulike behov i et nytt mottak. Dette er en kjent problemstilling i Kommune-Norge og har vært det over flere år. KS ber om at det snarest etableres skikkelige rutiner og prosedyrer mellom statlige myndigheter, driftsoperatører og kommunen før det opprettes mottak. Kommunene må få forberede seg og eventuelt ruste opp nødvendige ressurser for å ta i mot de nyankomne på en god og profesjonell måte samtidig som kommunen også må ivareta lokalsamfunnets behov.
Det skal i prinsippet allerede foreligge krav om involvering av kommunene før det opprettes nye mottak, men åpenbart fungerer det ikke etter hensikten når kommunene opplever at det kommer flere hundre nye mottakere av kommunale tjenester "over natten". KS ber derfor om at Justisdepartementet ser nærmere på hvordan de kan bidra til bedre rutiner for den delen av ansvaret som gjelder dem. Spørsmålet vil også bli tatt opp i andre departementer med ansvar for flyktninger i konsultasjonsmøtene fram mot årsskiftet.
Beredskap
I forrige bilaterale konsultasjonsmøte med JD foreslo KS å etablere et prosjekt for å teste kommunenes beredskap spesielt når det gjelder et lengre bortfall av strøm. Denne gangen ville KS gå nærmere inn på hva som skal til for å gjennomføre denne typen øvelser i utvalgte kommuner, herunder konkretisere hva som kreves fra hver enkelt samfunnsaktør i den videre oppfølgingen av prosjektet.
Prosjektet tar utgangspunkt i at strømforsyning er den mest kritiske infrastrukturen vi har for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Risiko for ekstremvær, sabotasje og hybridkrig har økt faren for lengre strømutfall og må vurderes som et verstefallsscenario i kommunenes beredskapsplaner. En plan for å håndtere bortfall av energiforsyningen er et av de viktigste tiltakene for å ivareta samfunnssikkerheten (jfr. Totalberedskapskommisjonen). Med økt elektrifisering i samfunnet øker også sårbarheten ved bortfall av strøm.
Noen få pilotkommuner som tilrettelegger for en praktisk øvelse, hvor alle gode krefter mobiliseres, vil kunne avdekke hva som må gjøres, besluttes og prioriteres i alle kommuner. KS tar sikte på at det deretter utarbeides veiledningsmateriell til nytte for hele kommunesektoren og øvrige virksomheter med ansvar for viktige samfunnsfunksjoner. KS ønsker å ta initiativ til et samarbeid med statlige aktører (NVE, DSB, m.fl.) for gjennomføring av prosjektet.
Ny medvirkningsordning
Fra før har KS og staten etablert "lovmedvirkningsordningen" hvor KS blir involvert i pågående lovarbeid i forkant av Stortingets behandling av lovforslag. Dette i erkjennelsen av at mange lovreguleringer får konsekvenser for kommunenes oppgaver, plikter, selvråderett, finansiering, m.v. KS foreslår nå å utrede om det kan etableres en medvirkningsordning også ved nedsettelse av kommisjoner og utvalg. Det vil sikre at kommunale perspektiver og interesser kommer tydelig fram i utvalgsarbeidet der hvor dette er relevant. KS ber at Justisdepartementet kommer tilbake med en foreløpig vurdering av et slikt forslag.