Publisert: 22.03.2019
Renteutsiktene framover ble overraskende for meg justert opp, slik at det ikke er usannsynlig at det blir to renteøkninger til i år.
Konsistent med dette er prognosene for aktivitetsutviklingen for i år og neste år justert litt opp og arbeidsledigheten ned.
Finansdepartementet (FIN) la fram oppdaterte prognoser 19. mars i forbindelse med marskonferansen. Hovedbildet av konjunkturforløpet framover er ikke mye endret fra nasjonalbudsjettet i fjor høst, men veksten er litt nedjustert. Anslagene er blant de mest optimistiske for norsk økonomi med vekstanslag for BNP Fastlands-Norge på 2,7 prosent i år og 2,5 prosent for 2020. Økonomien er dermed over trendvekst (rundt 2 prosent) og den forventede utvikling kan beskrives som en (fortsettelse av) konjunkturoppgangen. Disse anslagene er litt høyere enn de siste anslagene fra SSB og også noe høyere enn Norges Bank for 2020. Hovedbildet er likevel det samme hos alle: Drivkraften i 2019 er investeringene i oljenæringen. FIN anslår også en ganske god vekst i eksport og investeringer i fastlandsbedrifter. I 2020 regner de med at oljeinvesteringene vil falle, og bedriftsinvesteringene vokser mindre, mens veksten i privat konsum antas å ville ta seg opp.
Som alle hadde ventet satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. Renteutsiktene (-banen) framover ble overraskende for meg justert opp, slik at det ikke er usannsynlig at det blir to renteøkninger til i år. Fram til utgangen av neste år vil styringsrenta ifølge rentebanen bli satt opp 2 eller 3 ganger i løpet av resten av året og neste år. Den vil da være satt opp med enten 1 eller 1,25 prosentpoeng siden bunn-nivået fra mars 2016 til september 2018.
Prognosene ble justert opp, og Norges Bank (NB) er like optimistiske som FIN når det gjelder BNP-veksten i år og anslagene for arbeidsledigheten er (blant de) laveste de første to årene. Synet på drivkreftene i utviklingen avviker lite fra SSB og FIN. De anslår lønnsveksten i 2019 til 3,3 prosent og i 2020 til 3,5 prosent. Det er identisk med SSBs anslag, noe som også gjelder for konsumprisveksten på 2,3 prosent i år og 1,7 prosent i 2020.
I følge Norges Banks prognoser vil det være høykonjunktur fra og med i år og ut 2022, men konjunkturoppgangen stopper i 2020 som dermed også representerer toppen av høykonjunkturen.
Hva skiller egentlig de tre prognosemakerne og hvem får rett?
- 2019: FIN og NB regner med høyere BNP-vekst enn SSB
- FIN med optimistiske bedriftsinvesteringer på fastlandet og eksport
- NB med lavt importanslag
- 2020: NB har klart lavest BNP-vekst, FIN høyest
- NB regner med en vesentlig lavere underliggende vekst i økonomien
- NB har mye høyere importanslag
- FIN har høyt anslag på privat konsum
Jeg mener at SSB har fanget best opp de tendensene vi har sett i tallene til nå, men jeg synes alle virker litt for optimistiske med hensyn til 2019. Når det gjelder vekstanslagene for 2020 har jeg mest tro på NB, men tror at de overvurderer importutviklingen noe slik at veksten i BNP fort kan bli liggende mellom deres og SSBs anslag. Jeg tviler også på at arbeidsledigheten kommer så langt ned som NB anslår (3,5 prosent).
SSBs tall for byggetillatelser viser en moderat nedgang for boliger i februar, etter en tilsvarende økning måneden før. Dette bidrar til et inntrykk av en fortsettelse av en svak positiv underliggende tendens etter mai i fjor. For næringsbygg gikk igangsettingen svakt opp i februar etter en litt større nedgang i januar. Det kan tolkes som en bekreftelse på utflatingen etter en tendens til økning gjennom fjoråret. Samlet sett trekker dette i retning av at private fastlands-investeringer ikke ligger an til å bli en betydningsfull vekstfaktor i 2019, men det må understrekes at disse indikatorene bare dekker bygninger.
