Uke 45: Konsumprisindeksen, byggekostnadsindeksen, industriproduksjonen, tilleggsproppen og markeder

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjon, målt som 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer, falt i oktober til 0,9 prosent fra 1,2 prosent i september. Veksten i KPI-JAE ligger an til å bli 1,6 eller 1,7 prosent i år. Norges Banks anslag er 1,6 prosent. Den underliggende inflasjonen, har gjennom siste halvår ligget på 1,1 prosent regnet som årlig rate. Denne utviklingen må blant annet ses på bakgrunn av styrkingen av krona etter den kraftige svekkelsen helt i starten av pandemien. Dette har så langt mer enn motvirket effektene av økte råvarepriser, og kostnadsdrivende effekter av flaskehalser i norsk og internasjonal produksjon samt transportutfordringer.

Elektrisitetsprisene falt 8,1 prosent fra september og bidro med det til at 12-månedersveksten i KPI falt fra 4,1 til 3,5 prosent. Det ligger etter min vurdering an til at KPI-veksten i år blir 3,3 prosent og med det 0,5 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet, 0,1 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste anslag, men akkurat det SSB hadde i sin siste prognose.

Byggekostnadsindeksen

12-månedersveksten i byggekostnadsindeksen økte med 0,5 prosentpoeng til 13,5 prosent i oktober. Det var intet vekstbidrag fra lønnskostnader (per definisjon – de justeres bare hver tredje måned), men fremdeles økning i materialprisene.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen gikk opp 0,6 prosent fra august til september. Industriproduksjonen er med det ør-lite-grann over nivået fra februar 2020, men 1 prosent lavere enn januar i år – som var det høyeste etter oljenedturen i 2015.

Sammenliknet med før pandemien har den petroleumsrettede industrien falt med nær 10 prosent, mens den øvrige industrien har steget med 5 prosent. 

Tilleggsproppen

Støre-regjeringen kom mandag med sine forslag til justeringer av Solberg-regjeringens budsjettforslag. I og med at det ikke var nye prognoser blir det på ingen måte den samme festen for makroøkonomstanden. Den foreslåtte oljepengebruken var om lag den samme, men verdien av oljefondet har steget etter framleggelsen av Solberg-regjeringens forslag. Bufferen mot handlingsregelens 3-prosentbane fremstår derfor nå som klart tryggere enn for en måned siden. Oljepengebruken er anslått å bli 2,6 prosent av fondets verdi ved utgangen av året.

2,5 mrd. kroner mer i frie inntekter i 2022 var selvsagt bra for kommunesektoren. Malurten i begeret er det økte kostnadsnivå i 2021. Byggekostnader og strømpriser har økt voldsomt og den kommunale deflatoren vil trolig øke langt mer enn lagt til grunn i budsjettet. Dette reduserer isolert sett realverdien av kommunesektorens inntekter både i 2021 og 2022. Et stort plaster på såret er at skatteinngangen i 2021 ser ut til å bli enda en god del større enn det allerede økte anslaget i Nasjonalbudsjettet.

Markeder

Oljeprisen har beveget seg mellom 81 og 85 dollar per fat denne uka og ligger fredag ettermiddag på 82 dollar per fat, litt lavere enn for en uke siden. Også kronekursen har beveget seg en god del, med styrking tidlig i uka, og deretter svekkelse. Fredag var den importveide verdien av krona nesten 1 prosent lavere enn fredag i forrige uke. Fondet er oppe i 12 150 mrd. kroner, opp 150 mrd. kroner fra forrige uke og nå bare 100 mrd. kroner lavere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2022.