Uke 40: Ingen sjokk i stats- og nasjonalbudsjettet

Liten nedgang i boligprisindeksen - underliggende tendens svakere?

Gjennomsnittsprisene for boliger falt 0,2 prosent august til september (sesongjustert!) og var da 1,8 prosent lavere enn toppen i august i fjor.

Det var klare forskjeller i boligprisveksten mellom de store byene i september. I Bergen, Stavanger og Kristiansand gikk prisene opp rundt 0,5 prosent, mens de gikk ned med 0,7 prosent i Trondheim og 1,0 prosent i Tromsø. I Oslo gikk prisene ned i tråd med landsgjennomsnittet.

Sammenliknet med 12 måneder tidligere, har prisene økt i Kristiansand og Stavanger med rundt 4 prosent, mens de har gått ned med nesten 4 prosent i Tromsø. Prisene i Oslo, Bergen og Trondheim var fra 0,7 til 2,3 prosent lavere enn i september i fjor.

Det er ikke enkelt å lage boligprisindekser, ettersom boligene som selges er forskjellige på tusen måter. Noen av forskjellene, som størrelse, antall bad og geografisk område, kan man ta hensyn til – mens man for en mengde forhold knyttet til beliggenhet, teknisk kvalitet på boligen og opparbeidingen av uteområder bare må satse på at gjennomsnittet ikke endres så mye fra måned til måned. Når boligprisindeksen sesongjusteres, er det trolig i stor grad for slike forhold som systematisk endrer seg med årstidene og som isolert sett trekker prisene opp eller ned, men som ikke kan sies å ha noe med den underliggende utviklingen å gjøre. Derfor kommenterer jeg bare sesongjusterte tall, så lenge det ikke er utviklingen mellom samme måneder det er snakk om.

Et annet forhold som kan påvirke indeksen i forhold til den «sanne» underliggende utviklingen, er om flere eller færre boliger enn normalt trekkes fra markedet fordi selger ikke får forventet pris. Det meldes om at beholdningen av usolgte boliger er økende, noe som indikere at den underliggende markedssituasjonen er svakere enn det indeksen viser.  

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 1,5 prosent i august, og økningen var klart størst utenom de petroleumsrettede virksomhetene. Gjennom det siste året har den samlede industriproduksjonen vært ganske stabil. Det har vært en klar tendens til vekst i den petroleumsrettede industrien, mens utviklingen for de øvrige har pekt nedover.

Produksjonsnivået for hele industrien var i august 0,5 prosent høyere enn rett før pandemien. Det er utviklingen i leverandørindustrien som bidrar til at den ligger over, og nivået er der nær 5 prosent høyere enn rett før pandemien.

Svært lave kraftpriser

Spotprisen på kraft kom i september til dels ekstremt langt ned i de folkerikeste områdene i Sør-Norge. Gjennomsnittsprisen ble 1 øre i områdene benevnt som Oslo og Bergen, 58 øre i Kristiansand, 10 øre i Midt-Norge og Nord-Norge. Nedgangen fra august var fra 10-20 øre. Sammenlignet med gjennomsnittsprisene i de ni første månedene i 2022, var det en nedgang på rundt 60 prosent i Sør-Norge, og en økning på nær 60 prosent i Midt-Norge og vel 90 prosent i Nord-Norge. Det gjennomsnittlige spotprisnivået i årets ni første måneder blir likevel klart høyere jo lenger sør du kommer: Midt-Norge-prisen lå 12 øre eller 40 prosent over Nord-Norge-prisen, mens Oslo- og Bergenprisene lå 34 øre eller 85 prosent over Midt-Norgeprisen. Kristiansandprisen lå 18 øre eller 24 prosent over Oslo- og Bergen-prisene.

Prisene i første uke av oktober økte med beskjedne ett øre i Oslo og Bergen, sammenliknet med gjennomsnittet i september. I Midt- og Nord-Norge var de 6-7 øre lavere, og helt i sør hele 35 øre lavere enn i september. At prisene har fortsatt å holde seg så lave kan trekke i retning av at inflasjonen i 2023 som årsgjennomsnitt kan bli lavere enn det de siste prognosene antyder.

Statsbudsjettet 2024

I forslaget til statsbudsjett øker oljepengebruken (det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet) tilsvarende 0,4 prosentpoeng av fastlands-BNP. Beregninger viser imidlertid at 24-budsjettets virkning på økonomien i 2024 er om lag nøytral. Dette henger blant annet sammen med at det gjerne tar tid før endringer i den økonomiske politikken får fullt gjennomslag i økonomien og at ulike budsjettposter har ulike effekter på aktivitetsnivået. En om lag nøytral innretning av budsjettet virker som en fornuftig innretning når arbeidsledigheten ventes å øke, men fortsatt være noe lavere enn gjennomsnittet siste 10-15 år før pandemien – samtidig som høye renter virker dempende på aktiviteten.

For at inflasjonen skal komme ned er det viktigere at krona ikke svekkes enn å dempe aktiviteten i norsk økonomi. Alt tyder på at krona blir sterkere av en høyere rente enn det den ellers hadde vært. Det innebærer at finans- og rentepolitikken ikke nødvendigvis bør virke i samme retning.

Oljepengebruken i 2024 anslås til 2,7 prosent av fondskapitalen, og dermed 0,3 prosentpoeng lavere enn handlingsregelens 3-prosentbane. Det innebærer en OK sikkerhetsmargin, men ideelt sett hadde den vært større - også med tanke på de langsiktige utfordringene for offentlige finanser. Kostnadene knyttet til flyktningestrømmen fra Ukraina innebærer imidlertid et stort innhogg i offentlige budsjetter og er av forbigående karakter. De langsiktige utfordringene i offentlige finanser blant annet knyttet til aldringen av befolkningen og reduserte innskudd i oljefondet kan dermed sies å være noe mindre enn 24-budsjettet kan indikere.

Kommunenes frie inntekter er foreslått økt med 6,4 mrd. kroner i 2024. Det dekker de beregnete isolerte utgiftene knyttet til endringene i befolkningens størrelse og alderssammensetning og økte pensjonskostnader ut over lønnsvekst. Det er også rom for 0,5 mrd. kroner til regjeringens satsninger. Prognosene for kostnadsutviklingen i år og neste år, samt forutsetninger om sysselsetting og lønn, virker denne gang rimelige. Situasjonen og utsiktene fremstår lysere enn ved RNB, ettersom kostnadsveksten i år ser ut til å bli lavere enn anslått i RNB og skatteinngangen høyere. Men kommuneøkonomien vil fortsatt presses av det høye kostnadsnivået inn i 2023. Undervurdert kostnadsvekst i flere år midlertidig kompensert med merskattevekst – vanskeliggjør analyser av det reelle handlingsrommet i kommuneøkonomien i makro.

Nasjonalbudsjettet (NB24) – prognoser

Finansdepartementets prognoser for etterspørsel og fastlands-BNP i år og neste år er litt nedjustert fra vårens RNB, og de regner nå med en produksjonsvekst på 0,6 prosent i 2023 og 0,8 prosent i 2024. De venter at arbeidsledigheten vil øke med 0,2 prosentpoeng fra 2023 til 2024. Den antatte aktivitetsveksten i 2024, fastlands-BNP og sysselsetting, er lavere enn prognosene til SSB, men høyere enn Norges Banks. Arbeidsledigheten anslås litt lavere enn begge de to andre – og alle anslagene ligger lavere enn gjennomsnittet de 10-15 siste årene før pandemien.

Lønns- og spesielt prisvekstanslaget er justert litt opp fra RNB. I 2023 regner de med at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 6,0 prosent og årslønna med 5,5 prosent. I 2024 ventes KPI-veksten å komme ned i 3,8 prosent og lønnsveksten 4,9 prosent. Disse 24-anslagene er marginalt lavere enn SSBs, men klart lavere enn Norges Banks anslag. Min vurdering i dag er at disse NB-anslagene er realistiske, men usikkerheten er åpenbart stor. Den senere tids ekstremt lave elpriser kan imidlertid komme til å bidra til at inflasjonen blir litt lavere enn anslått i 2023, men kommer mindre ned i 2024.  

Hoveddrivkreftene i prognosene for 2024 avviker ikke mye fra SSB og Norges Bank. Det er beskjedne impulser fra alle hovedkomponenter i etterspørselen. Privat konsum, boliginvesteringer og investeringene i fastlandsbedriftene vil bremse, mens offentlig etterspørsel er om lag nøytral. Tradisjonell eksport og oljeinvesteringer ventes å trekke svakt opp.

NHOs prognoser

Det er ikke store forskjeller mellom NHOs anslag og prognosene til SSB, Norges Bank og i NB24. NHO virker generelt litt mer pessimistisk og regner med at arbeidsledigheten skal øke noe mer enn de tre andre. NHO har ikke egne oppdaterte prognoser for lønns- og prisvekst i 2023, mens de regner med at konsumprisene vil øke med 4,2 prosent i 2024. Det er litt høyere enn SSB og NB24, men lavere enn Norges Banks anslag.

Svakere krone, lavere oljepris og større fond

Oljeprisen har falt markert denne uka og endte på 84 dollar per fat, 8 dollar lavere enn sist fredag. Det bidrar til å forklare at krona har svekket seg 3 prosent (importveid) fra forrige fredag, og endte da opp 9,5 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2022. Kronesvekkelsen bidrar til å forklare at kroneverdien av fondet steg 300 mrd. kroner i løpet av uka, og var da 15.100 mrd. kroner. Det er 2.700 mrd. kroner mer enn ved nyttår og 200 mrd. kroner mindre enn det som er ventet ved utgangen av året i NB24.