Uke 42: Økte byggekostnader og igangsetting

Byggekostnadene økte litt

Materialprisene økte 0,2 prosent i september og dermed økte byggekostnadene med 0,1 prosent. Så langt gjennom inneværende år har byggekostnadene økt med 2,6 prosent, og indeksen lå 3,7 prosent høyere enn i september i fjor. Lønnskostnadene innarbeides hver tredje måned, og vil endres en gang til i år; i november. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng), vil resultere i en vekst på 3,5 prosent i årsgjennomsnittet. En fortsatt vekst i materialprisene og økte arbeidskraftskostnader i november vil trolig bidra til at årsveksten blir noe høyere enn det.

Økt igangsetting av boliger – muligens et omslag til vekst

Etter en veldig lav igangsetting av boliger i august ble det en kraftig økning til september. Igangsettingen målt i kvadratmeter var i 3. kvartal 10 prosent høyere enn i 2. kvartal. Etter å ha falt i vel to år kan igangsettingen ha snudd, men det er ofte store svingninger i disse tallene, så det er slett ikke opplagt. Igangsettingen i september var litt lavere enn årsgjennomsnittet i fjor, mens 3. kvartalstallet var klart lavere.

Økt igangsetting av næringsbygg fra meget lavt nivå

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, og økte med 17 prosent i september. August-tallet var imidlertid det laveste på mer enn ti år. Igangsettingen i 3. kvartal var dermed nesten 13 prosent lavere enn i 2. kvartal og 23 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Man kan ikke slå fast at september-tallet indikerer noe omslag til vekst, men det kan heller ikke utelukkes.

Konjunkturbarometeret – økende optimisme i industrien

Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett positive i vurderingen av 4. kvartal 2024. Den generelle vurderingen av kommende kvartal har stort sett blitt mer positiv siden høsten 2022. «Etterspørsel og konkurranseevne» er den klart mest begrensende faktoren for 59 prosent av bedriftene, en marginal nedgang fra siste undersøkelse. 11 prosent av bedriftene oppgir at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen, som er en økning på 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien falt marginalt fra 2. til 3. kvartal i år og lå da med 78,2 prosent 0,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for ti-årsperioden før pandemien.

Rentenedsettelse i euro-området

ESB satte styringsrenta ned med 0,25 prosentpoeng torsdag, og har i denne sykelen satt renta ned med til sammen 0,75 prosentpoeng og er da kommet ned på 3,25 prosent, mot 4,5 prosent i Norge. Det er uenighet blant økonomer om betydningen av dette for verdien av norske kroner. Jeg er enig med Norges Bank og det jeg tror er majoriteten, nemlig at økte renteforskjell til utenlandske valutaer isolert sett vil styrke krona over tid.   

Oljeprisfall, svakere krone og ny oljefondsrekord

Oljeprisen endte denne uka på 73 dollar per fat, 6 dollar lavere enn uka før. Det er 9 dollar lavere enn gjennomsnittsprisen i fjor og hele 16 dollar lavere enn prisen i 2022. Det er derimot 9 dollar mer enn i 2019, før pandemien og Russlands angrepskrig på Ukraina hadde fått anledning til å påvirke markedene. Målt i kroner var prisen sent fredag nesten 800 kroner per fat. Det er 230 kroner, eller vel 40 prosent mer enn i 2019. Nasjonalbudsjettet for 2025 (NB25) har lagt til grunn en oljepris på 79 dollar per fat i 2025.    

Krona svekket seg importveid 0,7 prosent gjennom uka. Krona var fredag ettermiddag 2,4 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor og hele 11 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2022. Den laveste kroneverdien så langt i år var for halvannen måned siden, hvor verdien var 2 prosent svakere enn fredag.

Oljefondet satt nye rekorder gjennom uka og endte på fredag kveld på 19.450 mrd. kroner. Det er nesten 950 mrd. kroner mer enn anslått i NB25 for inngangen av 2025. Med utgangspunkt i denne verdien vil den foreslåtte oljepengebruken i Statsbudsjettet tilsvare 2,4 prosent av fondet og dermed vel 120 mrd. kroner under 3-prosentbanen. Det er likevel tre svært gode grunner for å holde igjen på oljepengebruken i tillegg til at Finansdepartementets beregninger viser at det foreslåtte finanspolitiske opplegget bringer økonomien i om lag konjunkturmessig balanse:

• Før eller senere vil oljefondet synke kraftig i verdi
• I krisetider må man kunne ha en ekstraordinær høy oljepengebruk uten «å tømme fondet»
• Demografiutviklingen vil innebære en stadig økende vekst i behovene, mens veksten i skattegrunnlagene vil falle