Uke 38: Økt rente og svake utsikter

Økt igangsetting av bygg i august

Igangsettingen av boligbygg økte med hele 30 prosent i august, og nivået var det høyeste siden i fjor høst. Nivået er likevel historisk lavt – 12 prosent under gjennomsnittet siste ti år. Igangsettingen har også vært meget lav tidligere i årets sommerhalvår og uendret igangsetting fra august og ut året vil gi et fall i årsgjennomsnittet på nesten 18 prosent. Tendensen i igangsettingene er imidlertid litt uklar. Den har vært klart økende etter ett bunnivå i april, men tendensen vil fremstå som fallende i et litt lenger tidsperspektiv dersom augusttallet etter hvert fremstår som et blaff. Uansett vil boliginvesteringene i år bli lave.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) økte 10 prosent i august, men etter en nesten like sterk nedgang i juli. Nivået er i et historisk perspektiv lavt, 10 prosent under gjennomsnittet siste 10 år. Det har vært en sterkt fallende tendens gjennom det siste året, men det kan se ut til at denne tendensen nå flater ut. Uendret igangsetting fra august ut år, vil også for andre bygg gi et fall i årsgjennomsnittet på 18 prosent.

Igangsettingstallene i august peker fortsatt mot en svært dårlig utvikling i aktiviteten i bygg og anlegg, men noe mindre svak nå enn for en måned siden.

Styringsrenta økt med 0,25 prosentpoeng

Som ventet hevet torsdag Norges Bank renta med 0,25 prosentpoeng. Samtidig overrasket banken ved å signalisere enda en økning i styringsrenta mot slutten av året. Styringsrenta er nå 4,25 prosent og forventes å komme opp i 4,5 prosent som rentetoppen i denne syklusen. Første reduksjon i styringsrenta ventes rundt årsskiftet 2024-25. 

Også Sveriges Riksbank økte torsdag styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, men nivået der kom da opp i 4,0 prosent.

Norges Banks prognoser viser høyere lønns- og prisvekst

Hovedbilde i realøkonomien i Norges Banks nye prognoser er lite endret fra sist, mens anslagene for lønns- og prisveksten i de neste årene har økt klart. Anslagene for arbeidsledigheten i 2023 og 2024 er marginalt lavere enn sist, og veksten i fastlands-BNP marginalt høyere.

Veksten i produksjon og sysselsettingen ventes å bli lav i 2024 og 2025. Men til tross for at arbeidsledigheten øker, mener banket at nivået fram til 2026 vil holde seg litt lavere enn gjennomsnittet siste ti år før pandemien.

Utviklingen i husholdningenes etterspørsel er en dominerende faktor bak den svake aktivitetsutviklingen. Boliginvesteringene går klart ned i år og neste år, mens privat konsum faller litt i år og øker marginalt neste år. Investeringene i fastlandsnæringene ventes øke litt resten av inneværende år for deretter å falle til neste år. I motsatt ende ventes oljeinvesteringene å øke relativt mye i år og neste år, mens fastlandseksporten og offentlig etterspørsel ventes å utvikle seg på det jevne framover.

Årslønnsveksten anslås til 5,5 prosent i 2023 og 5,2 prosent i 2024. De tror veksten i konsumprisindeksen blir 5,8 prosent i år og 4,8 prosent neste år. Banken legger til grunn at krona vil styrke seg litt i tiden framover, noe som isolert sett kan anslås å senke KPI-veksten med 0,1 prosentpoeng.

Ingen store endringer i oljepris, kronekurs og fond

Oljeprisen har holdt seg meget stabil denne uka og var fredag formiddag 93 dollar per fat, 2 dollar lavere enn uka før. Målt i kroner er prisen 1.000 kroner per fat, og nærmere 60 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2013, året før oljenedturen. Det er også vel 6 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen i fjor – hvor den nominelle prisen var rekordhøy. De offentlige petroleumsinntektene er nå imidlertid mye mer følsomme for gassprisen, som er klart lavere enn gjennomsnittsprisen i fjor.    

Til tross for at Norges Bank fremstod mer haukete med hevingen av rentebanen, svekket krona seg litt torsdag. På fredag styrket den seg litt igjen og endte opp på nøyaktig samme nivå som for en uke siden. Kroneverdien av fondet falt med 350 mrd. kroner i løpet av uka og var fredag ettermiddag 15.050 mrd. kroner. Det er 2.650 mrd. kroner mer enn ved nyttår.