Koronapandemien kostet kommunene rundt 14 milliarder kroner i 2020

Rapporten viser også at regjeringen har kompensert sektoren for dette.

(Dette er en felles pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartet og KS om rapporten som er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra KS og staten.)

Kommunene har stått i frontlinjen under hele pandemien, og mange har gjort en formidabel jobb med testing og smittesporing samtidig som de har levert tjenester til innbyggerne. Det har vært et krevende år, og jeg er imponert over jobben de har gjort, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

• Her kan du se oversikt over kompensasjonen til kommunene i 2020.
• Her kan du lese første delrapport fra kommunesektoren.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe som består av medlemmer fra KS og staten. Rapporten viser at kommunene har hatt kostnader på 10 milliarder kroner, mens fylkeskommunenes kostnader er summert til 4 milliarder kroner. Kostnadene omfatter både økte utgifter og reduserte inntekter. Reduksjonen i skatteinntekter kommer i tillegg.

De økte tilskuddene og ekstra overføringene til kommunesektoren utgjør om lag 20 milliarder kroner i 2020. Mer enn to tredeler av midlene er gitt som kompensasjon for reduserte inntekter og økte utgifter, i tillegg kommer aktivitetsfremmende tiltak rettet mot kommunene.

I tillegg har kommunesektoren spart penger på lavere pris- og lønnsvekst og redusert arbeidsgiveravgift. Alt i alt har regjeringen dermed kompensert kommunesektoren for de økonomiske konsekvensene av pandemien i 2020.

Skal fortsette å stille opp

− Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelig på at vi skal stille opp for kommunene ved å kompensere for økte utgifter og tapte inntekter. Rapporten viser at vi har gjort nettopp det, sier Astrup.

Anslagene i rapporten bygger på KS' undersøkelse av utgiftene til et utvalg kommuner og samtlige fylkeskommuner.

− Kommunene har gjort en imponerende innsats for å bekjempe smitten, og det er ikke tvil om at tiltakene har påvirket økonomien i kommunene. KS har derfor vært opptatt av å bidra til at regjeringen har et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig når de vurderer hvor mye økonomisk støtte kommunene har behov for, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Selv om kommunesektoren samlet er godt kompensert, er det store forskjeller mellom kommunene. Mye av kompensasjonen er derfor gitt som skjønnsmidler til kommunene.

− Rapporten viser at noen kommuner er hardere rammet enn andre. Skjønnsmidlene gjør det mulig å gi disse kommunene ekstra hjelp. Det må vi fortsette med fremover, sier Astrup.

Arbeidsgruppen skal også kartlegge kommunesektorens kostnader i 2021. Det kommer derfor en ny rapport i august.

− Den alvorlige smittesituasjonen de første månedene i 2021 har allerede medført og vil gi
ytterligere betydelige merkostnader og mindreinntekter for kommunene og
fylkeskommunene. Det er viktig å få en nøyaktig og samlet oversikt over dette fra
arbeidsgruppen, sier Bjørn Arild Gram.

Her kan du lese rapporten i sin helhet: Sluttrapport for 2020 om økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen i kommuesektoren

Fakta om funnene i rapporten

• For kommunene er om lag halvparten av nettokostnadene innenfor tjenesteområdene
  knyttet til helse- og omsorg. Økte utgifter til lønn, testing, smittesporing,
  smittevernutstyr, samt kostnader knyttet til isolasjoner og karantene, er de største
  enkeltpostene.
• Rundt 20 prosent av kostnadene er innenfor grunnskole og barnehage. Tapte inntekter
  i perioden skoler og barnehager var stengt har hatt størst økonomisk effekt.
• De resterende merutgiftene og inntektsbortfallet fordeler seg på først og fremst på
  kultur, idrett og havn.
• Fylkeskommunenes tap består i all hovedsak av reduserte billettinntekter i
  kollektivtransporten.
• Kommunene og fylkeskommunene har også spart penger under virusutbruddet, blant
  annet gjennom lavere utgifter til eleveksamen og mindre reise- og kursvirksomhet.