Publisert: 29.11.2021
Arbeidsmarked – AKU
Sysselsettingen har økt med hele 3 prosent gjennom siste halvår ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Arbeidsstyrken har også økt markert i samme periode, men langt fra så mye som sysselsettingen. Arbeidsledigheten har dermed gått kraftig ned. I gjennomsnitt for månedene august til oktober var 3,6 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig. Det er bare 0,1 prosentpoeng høyere enn 1. kvartal 2020.
Sysselsettingsraten har også økt og er nå 0,6 prosentpoeng høyere enn i 1. kvartal 2020. Denne raten er imidlertid likevel 2,2 prosentpoeng lavere enn toppen i 2008.
Fremdeles er det grunn til å minne om at AKU definerer permitterte som sysselsatt i de tre første månedene av en permittering. Endringen i beholdningen av de som har vært permitterte i over tre måneder vil påvirke utviklingen, uten at det virker å være veldig relevant for det man er opptatt av. Impulsene fra slike endringer blir trolig stadig mindre ettersom permitteringstallene har gått kraftig ned. I oktober utgjorde antall helt ledige som var permitterte 0,3 prosent av arbeidsstyrken. AKU er også en utvalgsundersøkelse, noe som i seg selv selvsagt innebærer usikkerhet.
Varekonsum
Varekonsumindeksen falt med 1,6 prosent i oktober. Det var spesielt bilkjøp og elforbruk som gikk ned, mens konsum av matvarer, drikkevarer og tobakk var omtrent som måneden før. Konsum av andre varer økte med 1,2 prosent.
Varehandelsindeksen, som bygger på det samme statistikkmaterialet, men som ikke har med bilkjøp og energiforbruk og som dekker varehandel ut over det husholdningene kjøper, steg med 1,0 prosent. Omsetningsvolumet i dagligvarebutikkene gikk ned med 0,5 prosent, tredje måned på rad med nedgang. Økt grensehandel og flere måltider ute er faktorer som trekker omsetningen av dagligvarer ned.
Markeder
Black Friday slo til med kunnskap om nye skumle mutasjoner, nye restriksjoner internasjonalt og en kraftig nedgang på verdens børser. Oljeprisen falt 10 dollar i løpet av fredagen, til 73 dollar per fat, og bidro til at krona svekket seg markert. Oljefondet nådde tidligere i uka rekordhøyder med godt over 12.410 mrd. kroner. På grunn av kronesvekkelsen holdet verdien av oljefondet seg bra oppe fredag og er fortsatt nær 100 mrd. kroner over nivået lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2022. Målt mot euro har krona svekket seg 2,5 prosent i løpet av uka, og 1,75 prosent mot dollar.
Kraftpriser, valutakurs og prisindekser
Kraftprisene har økt igjen i den senere tid og det ligger nå an til at elektrisitetsprisen i Konsumprisindeksen (KPI) kan øke med nærmere 70 prosent på årsbasis i 2021. Hvis den skulle komme så høyt, ligger det an til at KPI-veksten i år blir 3,3 eller 3,4 prosent.
Framtidsprisene har også økt. Ut ifra dem ser det ikke ut til å bli noen stor endring i årsgjennomsnittet for elektrisitetsprisen i 2022, som nok mange prognosemakere har lagt til grunn.
Krona er nå også klart svakere enn det mange har sett for seg. For eksempel var den importveide kronekursen fredag 3,2 prosent svakere enn anslaget på gjennomsnittskursen i Norges Banks prognoser fra september. Skulle krona holde seg på nivået fra i går ettermiddag ut neste år, kan det isolert sett anslås å ville øke KPI-veksten med 0,4 prosentpoeng.
Det ligger derfor an til at KPI-veksten i 2022 blir en del høyere enn det mange prognosemakere har sett for seg inntil nylig. Det peker også mot at deflatoren for kommunesektoren blir høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.
Elektrisitetspris og valutakurser kan imidlertid endres mye på kort tid, så usikkerheten for prisveksten neste år er fremdeles stor. Det som er mindre usikkert er at de neste prognosene for prisveksten (KPI) neste år blir høyere enn de 1,3 prosentene som Nasjonalbudsjettet la til grunn.
