Uke 43: Stabil arbeidsledighet og fall i varekonsumet

Stabil AKU-ledighet

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for september viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 3,5 prosent av arbeidsstyrken, en marginal nedgang sammenlignet med august. AKU-ledigheten svinger normalt en del, men har vært ganske stabil nær 3,5 prosent i de fire siste månedene. AKU-observasjonene av arbeidsledigheten har vært både en del høyere og lavere tidligere i år, men det er en klar økning fra årsgjennomsnittet i 2022 som var 3,2 prosent. September-tallet er fremdeles klart under gjennomsnittsnivået i perioden fra 2006 og fram til februar 2020, som er 3,8 prosent.

Sysselsettingen gikk marginalt opp og arbeidsstyrken marginalt ned fra august til september. Sammenliknet med rett før pandemien har trenden i både sysselsettingen og arbeidsstyrken økt med rundt 4 prosent Arbeidsstyrken har økt noe mindre enn sysselsettingen slik at arbeidsledigheten er litt lavere. Antall utførte timeverk har økt vesentlig mindre enn sysselsettingen. Det reflekter at sysselsettingen har økt blant unge som i gjennomsnitt arbeider færre timer enn resten av befolkningen i «arbeidsdyktig alder». Økt sykefravær har også bidratt til å dempe veksten i timeverkene.

Antall ikke-bosatte sysselsatte, som ikke er inkludert i AKUs sysselsettingstall, økte, i tråd med vanlig sesong, litt i august og falt litt igjen i september (disse tallene sesongjusteres ikke av SSB). Sammenliknet med tilsvarende måned rett før pandemien var det i august og september om lag 8.000 færre ikke-bosatte sysselsatte. Denne nedgangen tilsvarer nær 0,3 prosent av arbeidsstyrken og har dermed isolert sett trukket arbeidsledigheten tilsvarende ned. Da hadde arbeidsledigheten ligget på det tidligere omtalte gjennomsnittsnivået før pandemien. Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det isolert sett vært om lag 36.000 flere arbeidsledige i september, noe som tilsvarer 1,2 prosent av arbeidsstyrken.      

Nedgang i varekonsumet

Varehandelsindeksen (VHI) gikk ned med 2,9 prosent i september. For «VHI utenom motorvogner», som er indikatoren mange legger størst vekt på, var nedgangen 0,3 prosent. Denne delen av varehandelen falt for 3. måned på rad. Uendret handel ut neste år vil gi en nedgang i årsgjennomsnittet i år på 3 prosent og 0-vekst til neste år. Hvis bilkjøpene inkluderes blir nedgangen i år 6,5 prosent og neste år 1 prosent.

VHI i september var nesten 2 prosent lavere enn rett før pandemien, både med og uten biler, og på samme nivå som i 2015. I denne perioden har befolkningen økt med nærmere 6,5 prosent. VHI inkluderer ikke bare husholdningenes varekjøp, men dette er en klar indikasjon på at renteøkningene og svak reallønnsutvikling over lang tid demper konsumet.

Lavere oljepris, svakere krone og litt større fond

Oljeprisen har falt 3 dollar i løpet av uka, og endte på 89 dollar per fat fredag kveld. Det har bidratt til at krona svekket seg 1,3 prosent (importveid). I løpet av de siste tre måneder har svekkelsen vært nesten 7 prosent. Denne svekkelsen kan anslås å heve konsumprisindeksen med 1 prosent i løpet av et halvt år, sammenliknet med hva den ellers hadde vært. Fondet har svingt en del men endte opp på samme nivå som sist fredag på 15.000 mrd. kroner. Det er 300 mrd. kroner mindre enn prognosene fra nasjonalbudsjettet for utgangen av året. 

Blir det flere rentehevinger i år?

Yndlingsspørsmålet til makroøkonomer, spesielt i finansnæringen, er for tiden om det blir en renteheving til eller ikke i løpet av året. Argumenter mot en ny renteheving er at prisveksten har vært på vei ned av seg selv i de senere månedene, at etterspørsel og produksjon utvikler seg meget svakt og at arbeidsledigheten øker, om enn ikke raskt. I tillegg kommer mere strukturelle argumenter som at frontfagsmodellen sørger for at det ikke blir noen lønns-prisspiral, fordi lønnsveksten kun reflektere utviklingen i lønnsomheten i konkurranseutsatt (mot utlandet) virksomhet. Argumentene for en ny heving er den tidligere omtalte kronesvekkelsen, og at arbeidsledigheten, til tross for økning, fortsatt er på et lavt nivå og at lønnsveksten er relativt høy.

I forskriften for pengepolitikken heter det at det operative målet skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være framoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Selv om inflasjonsmålet framstår som overordnet målsettingene knyttet til produksjon og sysselsetting, innebærer det litt ubestemte tidsperspektivet en betydelig fleksibilitet, i tillegg til at beslutningene må basere seg på vurderinger av framtidig utvikling.

Fleksibiliteten innebærer at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan Norges Bank til enhver tid skal sette styringsrenta. Gjennom sine analyser og prognoser viser banken imidlertid hvordan de vurderer og vektlegger ulike hensyn. Hvordan utviklingen har vært i ulike sentrale indikatorer sammenliknet med hva som lå i deres prognoser, som jo også inneholder forventningsverdien av styringsrenta, gir gode holdepunkter for hva de vil gjøre. Men beslutningene er uansett basert på vurderinger som kan skifte. Rentebeslutningen i banken fattes av en komité, hvor medlemmenes vurderinger neppe er identiske.

Norges Banks forrige pengepolitiske rapport viste at de mente at det mest sannsynlige var at renta ikke ville bli satt opp på neste ukes mellommøte, men på møtet i desember, og at det ville bli rentetoppen. Det er vanskelig å se gode argumenter for at banken skal forlate planen om ikke å heve renta nå – og det er om den blir hevet i desember striden står om.

Min vurdering er at Norges Bank vil legge stor vekt på kronekursen og dens virkning på inflasjonen framover. Høyere rente vil trolig lede til at krona blir sterkere enn den ellers hadde blitt. Jeg tror dermed at de på den kommende ukes rentemøte fortsatt vil signalisere at renta mest sannsynlig blir satt opp i desember. Hvis krona skulle styrke seg en del fram mot desember-møtet, eller at den underliggende inflasjonen fortsetter å gå klart ned i de neste to måneder, regner jeg med at renteøkningen blir lagt på is. Nå er det jo for de fleste heller ikke veldig avgjørende om det kommer en renteendring i desember eller noen måneder senere, men hvor lenge den holder seg hvor høy. Men hvis renta ikke blir satt opp i løpet av året vurderer jeg sannsynligheten for at rentetoppen er nådd som stor.