Les mer
-
Uke 37: Lavere prisvekst
Inflasjonen i august var 2,6 prosent, 0,2 prosentpoeng lavere enn i juli. Den reelle underliggende inflasjonen steg imidlertid litt. SSBs nye prognoser viser en KPI-vekst på 3,4 prosent i år. Byggekostnadsindeksen falt i august med 0,1 prosentpoeng.
-
Uke 36: Høyt sykefravær
Sykefraværet økte i 2. kvartal, og det legemeldte sykefraværet lå klart høyere enn gjennomsnittet siste fem år før pandemien. Utenforskapet økte fra 2022 til 2023 for både de i arbeidsdyktig alder og unge, men var fortsatt lavere enn før pandemien.
-
Uke 35: Stabil ledighet - normal eller lav?
AKU-ledigheten har vært undret på et «normal-nivå» i fem måneder. Tendensen til økning i NAVs registrerte ledighet stoppet opp i august og snudde til en liten nedgang. Nivået på NAV-ledigheten er klart lavere enn tiåret før pandemien.
-
Uke 34: Svak BNP-vekst
Det er lite futt i produksjonen i fastlandsøkonomien, men produktiviteten tok seg opp i 2. kvartal. Det var også et omslag til vekst i privat konsum, mens boliginvesteringene fortsatte nedgangen. Befolkningsveksten gikk litt ned i 2. kvartal.
-
Uke 33: Utsikter til økte investeringer
Det ligger an til høyere investeringer i olje, industri og kraftforsyning samlet i 2024 og 2025. Dette bygger opp under anslag om at aktivitetsveksten vil ta seg opp framover, noe som forsterkes av antydninger om omslag til vekst i igangsetting av bygg.
-
Uke 32: Store markedsbevegelser – lav prisvekst
Verdens børser falt kraftig mandag, men oljefondets verdifall ble bremset av en kraftig kronesvekkelse. Svekkelsen ble reversert og etter hvert snudd til styrking. KPI-veksten økte litt i juli til 2,8 prosent, mens den underliggende inflasjonen falt.
-
Uke 31: Litt flere ledige og høyere gjeldsvekst
Arbeidsledigheten fortsetter å øke, men nivået er fremdeles lavt. Utviklingen kan henge sammen med økt produktivitet eller arbeidstilbud, og trenger ikke være en indikasjon på svak produksjonsutvikling. Økt gjeldsvekst kan peke mot oppsving i aktiviteten.
-
Uke 30: Uendret ledighet – økt varekonsum
Endringene i arbeidsmarkedet fra mai til juni var små ifølge AKU. Kraftig økning i bilkjøp og strømforbruk bidro til at varekonsumet økte fra mai til juni, mens øvrig varekonsum falt. Halvårstallene viser imidlertid en nokså balansert konsumutvikling.
-
Uke 27-29: KPI-prisveksten ned - boligprisene opp
Inflasjonen fortsetter å falle, og byggekostnadene gikk litt ned i juni. Tre ukers kronesvekkelse hindrer likevel trolig at første rentenedgang framskyndes. Boligprisene fortsetter å stige, men realprisene er mye lavere enn toppen for to år siden.
-
Uke 26: Arbeidsledigheten fortsetter langsomt opp
Til tross for økning er NAVs ledighetstall fremdeles på historisk lave nivåer, mens AKUs er normalisert. Kortsiktig arbeidsinnvandring faller. Varekonsumet utenom bil og strøm øker. Gjeldsveksten i kommunesektoren gikk ned i mai, men er fortsatt høy.
-
Kommunal deflator for 2024 og 2025
Det nominelle bildet framover er økt i SSB og Norges Banks siste prognoser. RNBs anslag på veksten i kommunal deflator i 2024 på 4,3 prosent virker litt for lavt. Basert på SSB kan deflatorveksten i 2025 anslås til 4,1 prosent, men usikkerheten er stor.
-
Uke 25: Igangsetting og renteutsikter
Nedgangen i igangsettingen av bygg ser ut til å være stoppet opp. Men hva skjer når Norges Bank nå har avlyst årets rentenedsettelser? Vil den varslede reallønnsveksten i år og neste år få opp aktivitetsveksten i tråd med bankens prognoser?
-
Uke 24: Lavere inflasjon gir utsikter til økt aktivitet
Prisveksten (KPI) gikk markert ned i mai, men er fremdeles klart høyere enn inflasjonsmålet. Byggekostnadene, som ikke inngår i KPI, økte kraftig fra april til mai. Anslag fra regionalt nettverk og SSBs siste prognoser peker mot økt aktivitet framover.
-
Uke 23: Ny befolkningsframskrivning
Høy og stabil boligprisvekst, men realprisene er et godt stykke under historisk topp. Industriproduksjonen økte på senvinteren. Befolkningen i «arbeidsdyktig alder» vil bare øke i ca. 14 år for så å falle.
-
Offentlig sektor utgjør ikke 60 prosent av fastlands-BNP
I likhet med mange andre, kommer Linda Hofstad Helleland med misvisende tall for størrelsen på offentlig sektor.
-
Uke 22: Økt arbeidsledighet
Arbeidsledigheten fortsetter å øke. NAVs tall er fremdeles på lave nivåer, mens AKUs er normalisert. Redusert, men fortsatt høyt sykefravær. Gjeldsveksten i kommunesektoren er høy og stigende, mens den er lav og fallende for bedrifter og husholdninger.
-
Uke 21: Høy befolkningsvekst
Befolkningsveksten var fortsatt høy i 1. kvartal, men litt lavere enn i fjor. Igangsettingen av bygninger økte i april. Innskuddsrenta og flytende rente på nye boliglån gikk opp i april, mens renta på utestående boliglån med flytende rente gikk ned.
-
Uke 20: Fortsatt svak aktivitetsutvikling
Til tross for halvannet år nesten uten underliggende produksjonsvekst – øker sysselsettingen. Ekspansiviteten i RNB virker være godt tilpasset konjunkturene, mens det kan være utfordringer knyttet til langsiktig balanse. Byggekostnadene økte i mars.
-
Uke 19: Litt lavere inflasjon
Veksten i konsumprisene falt litt i april, mens boligprisene øker. Mangel på arbeidskraft er mindre enn i fjor, men mange virksomheter har fortsatt rekrutteringsproblemer. Nedsettelse av styringsrenta har neppe kommet nærmere på grunn av ukens statistikk.
-
Uke 18: Små endringer i arbeidsledigheten
Bruttoarbeidsledigheten var uendret, mens antall helt ledige gikk marginalt ned i april. Vektet med sysselsettingen økte antall konkurser. Lav og fallende privat gjeldsvekst, høy og økende for kommunesektoren. Uendret styringsrente kan vare lenger.