Nye bagatellstøtteregler inntatt i EØS-avtalen

Hva er bagatellstøtte?

Bagatellmessig støtte er beløpsmessig små støttetiltak som innenfor nærmere vilkår ikke anses som statsstøtte etter EØS-avtalen. Begrunnelsen for dette er at det er tale om så små støttebeløp at tiltakene ikke kan anses å påvirke samhandelen eller true med å forstyrre konkurransen. Reglene om bagatellstøtte skaper rettslig klarhet ved at støttegivere kan forholde seg til beløpsgrensene og de øvrige vilkårene i forordningene.

Offentlige tilskudd til næringsliv som overstiger grensene for bagatellstøtte, er likevel ikke uten videre statsstøtte. Det må vurderes nærmere om samtlige vilkår i statsstøttedefinisjonen er oppfylt. Herunder må tiltaket være egnet til å påvirke samhandelen i EØS-området. Terskelen for dette er likevel generelt lav.

Det nye regelverket

EU/EØS-regelverket for bagatellstøtte består av to forordninger: Forordningen om adgangen til å gi vanlig bagatellmessig støtte, og forordningen om adgangen til å gi bagatellmessig støtte til tjenester av såkalt allmenn økonomisk betydning.

Begge forordninger er nå tatt inn i EØS-avtalen gjennom beslutninger i EØS-komiteen. Tiltak som oppfyller vilkårene i forordningene, anses ikke som offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61. De omfattes derfor ikke av notifikasjonsplikten etter støtteprosessloven §4. Kommuner og fylkeskommuner kan derfor nå gi tilskudd i medhold av disse forordningene.

Økt adgang til å gi bagatellmessig støtte

De nye reglene øker adgangen til å gi vanlig bagatellmessig støtte fra 200 000 til 300 000 € over tre år. Når det gjelder adgangen til å gi bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, er grensen økt fra 500 000 til 750 000 € over tre år. For bagatellstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, må støtten konkret gå til tilbud av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning.

Begge forordninger har nærmere vilkår og avgrensninger det er nødvendig å være oppmerksom på. Et sentralt vilkår er at støtten må være gjennomsiktig. Dette innebærer kort fortalt at det ikke skal være noen tvil om størrelsen på støttebeløpet. Det er særlig for andre støtteformer enn pengetilskudd at dette vilkåret kan by på tvil.

I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at selskaper i samme konsern normalt regnes som en og samme støttemottaker etter reglene om bagatellstøtte. Treårsperioden for beløpsgrensen gjelder videre «enhver» treårsperiode etter ny forordning. Dette innebærer at treårsperioden ikke lengre knytter seg til regnskapsåret som etter de forrige forordningene. I stedet må treårsperioden vurderes rullerende fra dato til dato.

Krav om innføring av nasjonalt register

I tillegg krever forordningene at medlemsstatene innfører et sentralt register innen 1. januar 2026 for tildelinger av begge typer bagatellmessig støtte.

Frem til det er innført et nasjonalt register, må støttegivere skriftlig informere støttemottakere om hvilket støttebeløp som er tildelt og samtidig henvise til at det er bagatellstøtte gitt i tråd med forordningen. I tillegg må støttegivere innhente en egenerklæring fra støttemottaker om eventuelt mottak av annen bagatellstøtte i den aktuelle treårsperioden.

Skrankene mot å toppe annen statsstøtte med bagatellstøtte

Begge forordninger har regler om supplerende støtte – kumulasjon – i artikkel 5. Det følger av disse at vanlig bagatellstøtte kan tildeles på toppen av bagatellstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, og omvendt.

Støttemottakere som har mottatt annen statsstøtte enn bagatellstøtte, har fortsatt adgang til å motta bagatellstøtte innen beløpsgrensene for den aktuelle treårsperioden. Dersom bagatellstøtte derimot gis til de samme støtteberettigede kostnadene – eller samme risikofinansieringstiltak – som annen statsstøtte, er dette kun lovlig dersom man er innenfor den øvre grensen etter regelverket som den andre støtten er gitt etter.