Publisert: 04.06.2024
Begjæringene kan gjelde alle eiendommer i et bestemt område eller av en bestemt type (for eksempel alle hytter i hyttefeltet eller alle boliger i kommunen, eller det kan gjelde naboeiendommer).
I dom 18. desember 2023 (LB-2023-93100) kom Borgarting lagmannsrett til at «indre og ytre faktor» i alminnelighet ikke er omfattet av taushetsplikten i skatteforvaltningsloven § 3-1. Dommen strider mot en lang og fast praksis i kommunene, og mot lovens ordlyd. Etter vårt syn er dommen ikke riktig. Vi mener kommunene bør holde fast ved dagens praksis.
Eiendomsskattetakster inneholder vanligvis en hel rekke forskjellige opplysninger om eiendommen – eieropplysninger, arealopplysninger for tomt og bygninger, byggeår, skjønnsmessig fastsatte verdier, verdi på enkeltbygg og grunnens verdi med mere. Alt dette er opplysninger som etter fast forvaltningspraksis har vært betraktet som opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold», jf skatteforvaltningsloven § 3-1. Ingen av disse kategoriene opplysninger er altså behandlet av lagmannsretten.
Etter vårt syn er lagmannsrettens dom ikke overbevisende. Lagmannsretten erkjenner at indre og ytre faktor er omfattet av ordlyden i skatteforvaltningsloven § 3-1, men finner likevel, ut fra formålsbetraktninger, at faktorene ikke er omfattet.
Formålsargumentet har tvilsom dekning i lovforarbeidene. For øvrig er drøftelsene i dommen i liten grad knyttet til rettskilder og den inneholder svært vanskelig tilgjengelige resonnementer. Det er heller ikke gjort noen vurdering i dommen av konsekvensene av den lovtolkingen som forfektes – verken for kommunene på eiendomsskatteområdet eller for Skatteetaten på det alminnelige skatteområdet.
Dommer av tingrett og lagmannsrett ikke er bindende for andre saker, slik Høyesterettsdommer er. Forvaltningen har en viss lojalitetsplikt overfor rettskraftige underrettsdommer, men forvaltningen har også en vurderingsfrihet, som er knyttet nettopp til dommens overbevisningskraft.
Etter vårt syn bør kommunene holde fast ved tidligere praksis og ikke ta til følge begjæringer om innsyn i skjønnsfaktorer som inngår i oppbyggingen av taksten. Dersom slike saker går til statsforvalteren ønsker vi at kommune tar kontakt med KS Advokatene. Vi har saker av denne karakter for flere kommuner og kan gi nærmere råd om håndteringen.