Publisert: 04.11.2024

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets invitasjon til innspill til departementets etterkontroll av personopplysningsloven.

Departementet opplyser at formålet med etterkontrollen er å utrede om reglene i personopplysningsloven har en hensiktsmessig utforming og fungerer tilfredsstillende, eller om det er behov for endringer eller nye regler. Det er også presisert at selv om etterkontrollen i første rekke fokuserer på de nasjonale reglene i personopplysningsloven, må det også sees hen til utviklingen i tolkningen og praktiseringen av forordningens regler.

Når det gjelder den nasjonale lovgivningen knyttet til personvernforhold, kan dette både reguleres gjennom annen lovgivning eller personopplysningsloven selv. Vi mener derfor det er relevant også å kommentere annen lovgivning som er berørt av personvernforordningen og personopplysningsloven.

Etter vår oppfatning er det særlig grunn til å se nærmere på følgende forhold:

  • Det er generelt et behov for bedre veiledning i personvernregelverket overfor kommunal sektor. Dette går både på omfang av veiledning, og også til dels på at handlingsrommet både etter personvernforordningen og personopplysningsloven ikke fremstilles unødvendig snevert. Vi støtter Datatilsynets Kvist-prosjekt og anbefaler videreføring av dette. Vi vil også løfte frem KS’ eget SkoleSec-prosjekt som et eksempel på praksisnær veiledning.
  • Det er et sterkt behov for mer koordinert og effektiv håndhevelse overfor de største internasjonale selskapene, jf. også KS’ høringssvar til Personvernkommisjonens rapport. Manglende håndhevelse overfor de største aktørene innebærer at kommunal sektor får større kostnader knyttet til egen etterlevelse av personvernforordningen.
  • Det er hensiktsmessig å gjøre det tydeligere at personvernombud er den behandlingsansvarliges egen rådgiver, og skal brukes for å klargjøre riktig handlingsrom etter personvernregelverket.
  • Det er et generelt behov for å se nærmere på de nasjonale reglene om samtykke fra mindreårige. Utgangspunktet etter vergemålsloven § 9 er at samtykkekompetanse for mindreårige må være «særlig bestemt». Personopplysningsloven § 5 gir i dag barn samtykkeadgang for såkalte informasjonssamfunnstjenester (eksempelvis Facebook). Barn kan ha behov for egen samtykkeadgang i mange andre (og mindre inngripende) tilfeller enn dette.
  • Det er grunn til å foreta en nærmere gjennomgang av de nasjonale reglene om innsyn i offentleglova, og forholdet til personvernforordningen. Det samme gjelder også arkivlovgivningen.

Se hele innspillet fra KS her (regjeringen.no).