Publisert: 17.10.2024
KS har inngitt høringssvar om forslag til ny motorferdselslov - NOU 2024:10. Utsatt høringsfrist er satt til 20. oktober 2024.
Motorferdselsutvalget har foreslått en helt ny lov. Forslaget tar fremdeles utgangspunkt i at motorferdsel i utmark er forbudt såfremt ferdselen ikke er særskilt hjemlet. Formålsbestemmelsen er imidlertid endret, og det er flere materielle endringer i tillegg til nye saksbehandlingsregler. Loven har dessuten vokst i omfang, noe som blant annet tilskrives at bestemmelser utenfor motorferdselsloven er foreslått samlet i loven.
Oppsummering i KS' høringssvar
Overordnet avviker forslaget og virkeområdet ikke vesentlig fra kjernen i gjeldende lov, selv om det er foreslått flere viktige endringer og det totalt sett kan fremstå som en innstramming.
KS gir ikke selv en vurdering av hvilken motorferdsel som bør forbys eller tillates – eller omfanget av ferdselen – men vi er opptatt av at kommunene gis tillit til å vurdere dette selv i stor utstrekning. Hovedinnretningen i lovforslaget er godt, men KS ber departementet vurdere ytterligere konkrete grep i forslaget for å øke det kommunale selvstyret.
KS utdyper enkelte anbefalinger og begrunnelser, men oppsummerer de mest sentrale her:
- Vi støtter utvalgets hovedprinsipp om at motorferdsel i utmark i utgangspunktet skal være forbudt, men at enkelte formål er tillatt direkte i lovverket og at kommunene kan tillate ytterligere ferdsel, se nærmere punkt 4.2.
- Motorferdsel er arealbruk, og det er positivt at regulering av dette ligger tettere opp til plan- og bygningsloven (pbl), se nærmere punkt 4.3.
- Kommunen må blant annet kunne legge vekt på at alternativ til motorferdsel i utmark kan være utbygging av vei eller vinterbrøyting, se nærmere punkt 4.4.
- Vi stiller spørsmål ved endringen av formålsbestemmelsen, se nærmere punkt 4.5.
- Klarere retningslinjer og tydeligere krav til tillatelser er positivt, se nærmere punkt 4.6.
- Kommunene bør fritt kunne velge å gebyrlegge søknader, se nærmere punkt 4.6.
- Kommunene bør kunne legge vekt på hensyn til verdier og behov som er viktig for den enkelte kommunens innbyggere, så fremt naturen ivaretas, se nærmere punkt 4.7.
- Mulighet til å regulere ferdsel i planverket er positivt, men kommunene må likevel ha en viss fleksibilitet med tanke på hvilket reguleringsverktøy som er mest hensiktsmessig, se nærmere punkt 4.8.
- Overgangsordninger bør ikke være ressurskrevende for kommunene, se nærmere punkt 4.9.
- Loven bør tydelig begrense adgangen til å overprøve kommunens frie skjønn, se nærmere punkt 4.10.
- Det er behov for en lovteknisk gjennomgang, særlig av forholdet mellom kommunal og statlig myndighet, se nærmere punkt 4.11.
- Dispensasjonsbestemmelsen bør ikke avvike vesentlig fra dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven, se nærmere punkt 4.12.
- Staten bør ikke kunne løfte dispensasjonsmyndigheten ut fra kommunen, se nærmere punkt 4.12.
- Det er positivt at regelverket er samlet i lovs form, se nærmere punkt 4.13.
- Statsforvalteren bør ikke kunne legge ned forbud mot motorferdsel som ellers er tillatt, se nærmere punkt 4.1.
- Det er positivt med en språklig oppdatering, se nærmere punkt 4.14.
- Vi er usikre på om den foreslåtte strafferammen kan virke mot sin hensikt, se nærmere punkt 4.15.
- Ekspropriasjon bør følge pbl's system, se nærmere punkt 4.16.