Innspill til stortingsmelding om forskningssystemet

Forskningsinnsatsen står i dag ikke i forhold til kommunesektorens omfattende samfunnsoppgaver, kompleksitet og kunnskapsbehov. Det er ikke et systematisk samarbeid mellom forskningssystemet og kommunesektoren, og heller ikke en samlet koordinert tverrdepartemental forskningsinnsats for kommunesektoren. Kommunene er oftest objekt for forskning, men ikke aktivt deltakende selv. Det tas ikke tilstrekkelig høyde for kommunesektorens selvstendige arbeid og betydning i lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid.

Ses som én offentlig sektor

Dette forsterkes av at det ofte ikke skilles mellom statlig og kommunalt forvaltningsnivå, og offentlig sektor sees og omtales ofte under ett. Dette til tross for at rollene er svært ulike – der kommunal sektor har det lovpålagte ansvaret for å levere majoriteten av de offentlige tjenestene innen grunnlovsfestet selvstyre. Det mangler også gode strukturer for samarbeid både i og mellom kommuner, fylkeskommuner – og mellom disse og akademia.

Svakt representert i porteføljestyrene

Kommunesektoren er til tross for størrelse og store samfunnsbetydning, svakt representert i Forskningsrådets porteføljestyrer. En del kommuner har i dag samarbeid med forskningsmiljøer og benytter ulike deler av virkemiddelapparatet. Samlet er likevel det store bildet at kommunesektoren i dag er et forskningssvakt område som i liten grad er integrert i dagens forskningssystem.

Etterlyser departementsovergripende forsknings- og innovasjonspolitikk

KS har over tid etterlyst en departementsovergripende forsknings- og innovasjonspolitikk, med sterke ambisjoner om å møte omstillingsbehovene samfunnet står ovenfor. I dette ligger en tydelig ansvarsplassering blant departementene for forsknings- og innovasjonsinnsatsen som sikrer at utfordringsbilder blir sett og møtt i sin helhet. På utførende nivå er ansatte i kommuner og fylkeskommuner mer aktive deltakere i utvikling av forskningsbasert kunnskap, og ikke minst aktive i spredning og implementering av kunnskap. Alt dette fordrer tverrsektoriell forsknings- og innovasjonsinnsats som vil styrke forskningens relevans og anvendelse i samfunnet, og ikke minst øke forskningsinnsatsens effekt og avtrykk i samfunnet.

God sammenheng sikrer bruk

Forskningssystemet må inkludere og anerkjenne kommunesektorens rolle i innovasjonssystemene, og ikke minst betydningen dette har for en helhetlig nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk. God sammenheng mellom forsknings- og innovasjonsvirkemidler er også avgjørende for å sikre at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: KS

KS innspill til de enkelte områdene i stortingsmeldingen

1. Vi står i et gjennomgripende digitalt teknologiskifte

Flere forhold medvirker til at  informasjonsforvaltningen er fragmentert og at effektiv deling og gjenbruk av data er vanskelig. Det er viktig at kommunene har en tydelig rolle i å identifisere, utvikle og bruke styringsdata for egen tjeneste. Felles standarder vil derfor være sentralt for å få en forutsigbar og enklere tilgang til informasjon og data som også kan brukes til forskningsformål.

2. Vi står i en ny geopolitisk situasjon

Det er avgjørende at forskningssystemet samspiller godt med lokaldemokratiet, både fordi sivilsamfunnet lokalt inngår som en vesentlig del av totalberedskapen i Norge, og fordi tillit og legitimiteten til offentlig sektor og lokaldemokratiet er uløselig sammenkoblet med evnen til å levere tjenester og løse utfordringene befolkningen opplever. Kommunesektoren har en viktig rolle som demokratiutvikler, og en unik posisjon for aktiv involvering av innbyggerne. Med økende press også mot det norske demokratiet, forsterkes behovet for at forsknings- og innovasjonssystemet aktivt omfatter vår sektor.

3. Kunnskap må tas raskere i bruk

Den tradisjonelle logikken der forskningen utvikler kunnskap, som så integreres i utdanningene og deretter utdanner fagfolk som så ansettes i kommunen, går alt for sakte i forhold til tempoet i samfunnsendringene. Utdanningene tar ikke i tilstrekkelig grad inn over seg den tverrsektorielle virkeligheten nyutdannete møter i en kommunal hverdag. Mange av samfunnsutfordringene må møtes gjennom tverrsektoriell innsats, og tjenesteområder må arbeide sammen om innbyggerne for å levere helhetlige og koordinerte tjenester.

En langt tettere kobling mellom forskning, høyere utdanning, profesjonsutdanningene og kommunal sektor er nødvendig for å sikre tempo i læring og gi relevant kunnskap som bidrar til endringsevnen.

Nærmere om KSF – kommunenes strategiske forskningsorgan
For kommunene er samarbeidsstrukturer som Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) helt avgjørende for å tydeliggjøre områder der det er behov for ny kunnskapsutvikling. KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner, akademia og andre kunnskapsaktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som vil styrke kapasitet og samarbeid for å avdekke og samordne kommunenes kunnskapsbehov samt utvikle, spre og ta i bruk ny kunnskap. KSF har vært pilotert og finansiert av KS siden 2020. Nå i 2024 går arbeidet over fra pilot til etablering og mottar nå også tilskudd fra staten og skal i årene fremover videreutvikles til en landsdekkende struktur. Samarbeidsstrukturen KSF skal tilpasses lokale og regionale behov og ta utgangspunkt i etablerte samarbeidsstrukturer.

4. Oppdragsmarkedet er i endring

Kommuner og fylkeskommuner er viktige oppdragsgivere. Det er avgjørende å  møte utfordringene med helhetlige virkemidler som stimulerer til samspill og økt bruk av forskning både innenfor næringsliv og offentlig sektor. Her har Forskningsrådet og Innovasjon Norge et særskilt ansvar.

5. Behovet for tverrsektoriell samordning øker

Kommunesektoren er per definisjon tverrsektoriell og håndterer hele bredden av ulike samfunnsoppgaver. For å lykkes med tverrsektoriell samordning i forskningssystemet må derfor kommuner og fylkeskommuner ha en mye mer sentral rolle enn i dag. Det er avgjørende at meldingen legger dette til grunn for å gjenspeile realitetene i samfunnet.