Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Prosjektet skal utrede avviket mellom prinsipp og praksis i statens styring av kommunene, ved å analysere omfanget av den statlige styringen av kommunene som bryter med rammestyringsprinsippet, spesielt innen helse/omsorgssektoren og oppvekstsektoren. I del 2 skal prosjektet utrede hvilke konsekvenser dette har for kommunene
Dokumenter
Del 1: Rammestyringsprinsippet er et uttrykk for en politisk vilje til å beskytte kommunenes handlefrihet, men blir til stadighet stående i konflikt med ønsker om å sikre en noenlunde standardisert iverksetting av sentrale velferdsstatlige politikkområder.
Analysen viser for det første at ulike partier og regjeringskonstellasjoner – på tvers av ideologiske skillelinjer – i stor grad forfekter lokalistiske standpunkt i programerklæringer, men blir gjennomgående mer sentralistisk orienterte når generelle styringsideer skal omsettes til faktisk politikk via særlovene.
For det andre viser analysen at det jevnlig avvikes fra retningslinjene om rammestyring, og avvikene blir tydeligere jo nærmere vi beveger oss måten kommunene faktisk styres på gjennom lovkrav og tilsyn med kommunenes etterlevelse av disse.
For det tredje indikerer analysen – med utgangspunkt i et utvalg av representantforslag på de to politikkområdene – at lokalisme har blitt mer betydningsfullt over tid, uten at dette nødvendigvis innebærer færre avvik fra indikatorene i retningslinjene om rammestyring. Dette illustrerer hvordan rammestyring er en overordnet styringsfilosofi, med rom for betydelige variasjoner når den skal settes ut i live.
I den andre delen av prosjektet fokuseres det på erfarte effekter og implikasjoner av statlig styring for lokal autonomi på de to særlovsområdene, med utgangspunkt i data hentet fra et knippe kommuner. Det skilles mellom økonomiske, juridiske og pedagogiske virkemidler i konseptualiseringen av statlig styring av kommunesektoren, og det legges til grunn et rammeverk hvor det antas at ulike styringstiltak har ulik effekt og kan ha både direkte og indirekte implikasjoner for lokal autonomi. Analysen viser på bakgrunn av intervjudata samlet inn blant nøkkelaktører i 5 kommuner at den statlige styringen på begge politikkområdene oppleves som omfattende, og flere av representantene for de ulike kommunene anser statlige krav for både å være detaljerte og økende i omfang. Både endringer i lovkrav (slik som bemanningsnormene på opplæringsområdet) og endringer i statlig finansiering (gjennom økt bruk av midlertidige prosjektmidler) har store konsekvenser for kommunenes oppgaveløsning og lokale prioriteringer. Funnene viser også eksempler på at tilpasning til statlige krav har ført med seg omprioriteringer, både internt i sektorbudsjettene men også mellom sektorer.