Hvordan står det egentlig til i kommunene og fylkene våre? KS samler status, resultater, utviklingstrekk og utfordringer for sektoren i Status Kommune 2024. Publikasjonen kommer ut hvert år.
Foto: Bly
Rapporten Status Kommune 2024 gir et oppdatert bilde av tilstanden i norske kommuner og fylker – en samlet oversikt og kunnskapsbank over fakta på over 130 områder i kommuner og fylkeskommuner.
For sjette år på rad gir KS nå ut en helhetlig publikasjon, en kommunal kunnskapsbank, som belyser utviklingen og utfordringene i kommunene og fylkene innenfor noen utvalgte samfunnsområder. Status Kommune består i år av over 130 utvalgte indikatorer, i all hovedsak med lengre tidsserier.
For å skape utvikling og vise vei videre, må vi finne ut hvordan det står til i kommunene og fylkene - der folk bor. Det gjør vi blant annet med Status Kommune. Den gir KS et solid grunnlag for å gjøre gode prioriteringer og for å mene noe om nåtiden og fremtiden.
I denne publikasjonen, og den digitale kartløsningen som følger med, finnes et oppdatert bilde og nyttig kunnskap om status, resultater, utviklingstrekk og utfordringer for sektoren.
Hvordan står det egentlig til der ute i kommunene og fylkene? Er vi rustet for den store eldrebølgen? Tar vi klimautfordringene tilstrekkelig på alvor? Utdanner og rekrutterer vi nok av den arbeidskraften vi trenger? Hva gjør vi med de mange som står utenfor skole og arbeidsliv?
Noen høydepunkter fra Status Kommune 2024
Andelen barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt har økt til 13,3 prosent av barnebefolkningen11. Fra 2022 til 2023 var det en økning i barne- og ungdomskriminalitet med 36 prosent, og en høy andel begås av barn under 15 år.
Mer enn sju av ti personer i de minste tettstedene, og bare tre av ti i de største byene, har trygg tilgang til nærturterreng. Dårligst tilgang til nærturterreng har de som er bosatt i store boligbygg som boligblokker og bygårder.
I 2022 var nesten 7 prosent av befolkningen mellom 15–29 år verken i utdanning, arbeid eller opplæring.
Søkertallene til lærerutdanningene er gått ned fra 2023 til 2024. Dette gjelder særlig for grunnskolenivå, mens søkertallet til lektorutdanningene øker. Et lyspunkt er at flere har søkt på sykepleieutdanning i år.
Unge under 30 år har gjennomgående mer tillit enn andre til de politiske institusjonene og aktørene. Forskjellene er særlig store når det gjelder tillit til kommunestyret i egen kommune hvor hele 71 prosent av de unge har tillit (en økning på seks prosentpoeng siden 2022), mens det blant resten av innbyggere er 57 prosent som svarer det.
De ukrainske flyktningene bidro til at landets befolkning økte med 1,1 prosent i 2023, det dobbelte av veksten i 2021. Det er fortsatt svært store forskjeller mellom kommunene, men bosettingen av flyktninger har bidratt til at antall kommuner med befolkningsnedgang gradvis er kraftig redusert etter 2020.
Norsk demokrati stadig på verdenstoppen. Norge ligger i topp på The Economist Democracy Index (2023), med New Zealand på andre plass og Island på tredje. Den internasjonale førsteplassen var norsk også i 2020, 2021 og 2022. Spør vi innbyggere i Norge, svarer i snitt 4 av 5 at de er meget, eller ganske fornøyd med demokratiet.
Eldre er friskere enn før, og dermed blir også behovet for hjelp mindre. Allikevel vil økningen i antall eldre på sikt føre til at behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke. Andelen eldre av befolkning øker, spesielt i distriktskommuner.
Et økende antall utfordringer er digitale, og kommunene arbeider aktivt for å bedre IKT-sikkerheten. 17,4 prosent av kommunenes toppledere betrakter IT-sikkerheten som «meget god».
Andelen elever som fullfører videregående opplæring har økt siden 2006, og om lag 81 prosent av elevene gjennomfører nå en videregående opplæring innen 5/6 år. Fullført videregående opplæring gir et klart bedre grunnlag for varig fotfeste i arbeidslivet, og sysselsettingsandelen blant dem som har fullført er om lag 20 prosent høyere enn dem som ikke har fullført.
Et hardere offentlig ordskifte kan være utfordrende for demokratiet. Hets og trusler mot lokale folkevalgte rammer én av fire, det fører til selvsensur og at mange lokale folkevalgte vurderer å slutte.
Årets tall viser at vi tillater nedbygging av en god del arealer hvert år og har planlagt å omdisponere flere. De aller fleste år er Norge nettoeksportører av elektrisk kraft og bruker stadig mindre energi per krone for å produsere varer og tjenester. Samtidig øker elektrifiseringen av transporten. Vi gjennomfører færre reiser hver daglig enn tidligere, og bruken av kollektivtrafikk er på vei opp.
Befolkningens tilfredshet med demokratiet i Norge er stabilt høy. Det gjelder også for tilliten til aktører og institusjoner i det norske demokratiet. Her er det imidlertid tendenser som viser at Norge ikke er immune mot tilbakegang.
Frivillighetsbarometeret for 2023 viser at deltakelsen i frivilligheten nå på samme nivå som før koronapandemien: 62 prosent av befolkningen har gjort frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene.
Vi ser at sykefraværet i kommunene er klart høyere enn gjennomsnittet, mens fylkeskommunene har et sykefravær som stort sett er nær gjennomsnittet. Det er store forskjeller i sykefravær mellom ulike tjenester i kommunesektoren. Forskjellene skyldes først og fremst svært ulike arbeidsoppgaver og den nære sammenhengen mellom kvinneandel og sykefravær. Sykefraværet er klart høyere i barnehager og innen helse- og omsorgstjenester enn i administrasjon og tekniske tjenester.
Kommunene bruker stadig en høyere andel av sine utgifter på barnehageområdet til barn med behov for særskilt tilrettelegging. De faktiske utgiftene til slike tiltak økte med nær 8 prosent fra 2022 til 2023. Om lag 97 prosent av alle barn går i barnehage, noe som har positiv effekt på barns læring og utvikling.
I perioden fra 2012 til 2023 har antallet løpende lærekontrakter økt med 33 prosent på landsbasis. Økningen utgjør i alt 11.900 læreplasser, og av disse har 2.300 læreplasser kommet i kommunesektoren.
Det er betydelige variasjoner i gjeldsbelastningen mellom kommuner og fylkeskommuner. 47 prosent av kommunene hadde en gjeldsgrad over 85 prosent, mens 26 prosent hadde under 65 prosent ved utgangen av 2023. Det er betydelige variasjoner i gjeldsbelastningen mellom kommuner og fylkeskommuner.
For å bedre tilgangen på arbeidskraft, samarbeider kommunesektoren og øvrige parter i arbeidslivet for blant annet å øke andelen ansatte som jobber heltid. Flere jobber heltid. I 2023 var heltidsandelen i kommunene 59 prosent og i fylkeskommunene 77 prosent. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte i kommunesektoren i 2023 var drøyt 84 prosent.
Arbeidet som utføres av kommunene betyr mye for folks hverdag. Det er kommunen som blant annet sørger for at veiene brøytes og feies og at avfallsdunkene tømmes, at det finnes barnehageplasser, at barn og unge får en god skolehverdag, at vi har en fastlege som kan gi oss medisin og at våre eldre får god omsorg. Alt dette skjer innenfor rammen av demokratiet, der vi velger folk som skal representere oss og som prioriterer hva skattepengene skal brukes til. Erfaringene fra pandemien, og nå mottak av flyktninger fra Ukraina, har vist at kommunesektoren har evne til å gjennomføre samfunnsoppdraget på en god og tillitvekkende måte, også under kraftig endrede omstendigheter.
Status Kommune 2024
