Publisert: 25.09.2019
Utfordringsbildet er sammensatt. Bemanning, kommuneøkonomi og kompetanse fremstår som de største organisatoriske utfordringene, mens håndtering av overvann er mest utfordrende på tiltakssiden, ifølge KS’ spørreundersøkelse fra 2018.
Klimatilpasning i kommunene - en kompleks utfordring. Illustrasjon: Bly
Ønsker nasjonal opptrappingsplan
I en kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i 2014 fant NIVI analyse at hele 51 % av landets kommuner kun har et halvt årsverk eller mindre til å drive samfunnsplanlegging, mens 32 % av kommunene har et halvt årsverk eller mindre til arealplanlegging.
KS har derfor ved ulike anledninger overfor regjering og Storting tatt til orde for samarbeid om en nasjonal opptrappingsplan som sikrer mer folk og penger for å møte klimautfordringene.
Kommunene gjør en betydelig innsats når skaden først skjer, men de mangler administrative ressurser til å arbeide systematisk med klimatilpasning. Det viser en kartlegging fra 2019 av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små- og mellomstore kommuner.
Hva er klimatilpasning i kommunene?
Med klimatilpasning menes planlegging og gjennomføring av tiltak for å håndtere naturfare som flom, ras, stormflo og havstigning, og mer gradvise påvirkninger som klimaendringer gir. Det kan for eksempel være endringer i biologisk mangfold, redusert drikkevannskvalitet og råteskader eller indirekte påvirkning fra hendelser i andre land som matvaremangel og migrasjon.
