KS' storbynettverk: Stortinget må løfte kommunenes frie inntekter

Mye av dette handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag. Dette er også situasjonen i storbykommunene, som nå må vurdere hvilke velferdstilbud de ikke kan gi innbyggerne sine i årene som kommer.

I 2021 og 2022 ble den faktiske lønns- og prisveksten kraftig undervurdert i statsbudsjettet. Betydelig merskattevekst har skjult de underliggende utfordringene. Når skatteinntektene i 2024 blir lavere enn forventet, slår effekten av det høye kostnadsnivået fullt ut. Kommunene står i en situasjon hvor de ikke har midler til å finansiere de oppgavene Stortinget har pålagt dem.

For årene 2020 til 2023 viser KS’ beregninger at regjeringen har kompensert kommunene over ti milliarder mindre enn det den faktiske prisveksten skulle tilsagt. Denne underfinansieringen utgjør et kostnadsgap som kommuner og fylkeskommuner selv må finne dekning for innenfor egne budsjettrammer.

Flere av kommunene i storbynettverket taper også svært mye på omleggingen av inntektssystemet, som forsterker det generelle behovet alle kommunene har for å kutte i budsjettene og redusere tjenestetilbudet sitt.

God og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere gode tjenester. Skatteanslaget for 2024 er redusert med 2,5 milliarder kroner sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2024. Ut fra de siste tallene for skatteinngangen, er det sannsynlig at skatteinntektene i år blir langt lavere enn anslått i Statsbudsjettet.

KS' storbynettverk utfordrer Stortinget til å øke kommunesektorens frie inntekter kraftig, slik at kommuner og fylkeskommuner kan finansiere tjenestene de har ansvaret for. KS' storbynettverk ser positivt på at regjeringen inviterer til dialog med KS om hvordan den ekstraordinære krisen i kommuneøkonomien skal håndteres. Kommunal- og distriktsministeren varsler at det vil komme konkrete forslag i nysalderingen av statsbudsjettet for i år. Det er positivt, men de underliggende utfordringene i kommuneøkonomien løses ikke av engangsinntekter i 2024. I beste fall bidrar dette til en midlertidig overgang før ytterligere kutt i kommunale budsjett må gjennomføres i 2025.

KS' storbynettverk påpeker at det er svært krevende å planlegge tjenester når det er uklart hvor mye bevilgningene til kommunesektoren vil øke i nysalderingen av 2024-budsjettet. Da er de fleste kommunene ferdige med det faglige arbeidet med kommunebudsjettet for 2025. Under normale omstendigheter ville dette ha vært uproblematisk, men i krevende tider er det vanskelig. Kommunene må følge kommunelovens bestemmelser om realistisk budsjettering, og KS' storbynettverk ber om at regjeringen presenterer sitt reviderte forslag for 2024 så raskt som mulig.

KS' storbynettverk er bekymret for at kostnadene til kollektivtransport har økt mye mer enn finansieringen. Det har ført til redusert tilbud og høyere billettpriser. Kommunene legger i dag ned et betydelig arbeid for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk, og dette legger store føringer på kommunenes planprosesser, hvor statsforvalter og Statens Veivesen også har innsigelsesmyndighet. Om vi skal nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, må kollektivsystemet kunne ta unna behovsveksten for reiser. Kommunene er da helt avhengige av at staten sikrer at kollektivtransporten er tilstrekkelig finansiert. KS' storbynettverk forventer at Stortinget som et minimum bidrar til at kollektivtilbudet kan videreføres slik det var ved inngangen til 2024.

I tillegg er KS' storbynettverk bekymret for at behovet for kostnadskrevende velferdstjenester for den yngre delen av befolkningen har vokst sterkere enn befolkningsveksten skulle tilsi.

Økende barne- og ungdomskriminalitet er særlig et problem i de største byene. KS' storbynettverk er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp flere forslag fra KS om å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Det gjelder tiltak som støtter foreldre, bedre tilbud i barnevernet og forebyggende tiltak i kommunene. Men det viktigste er at de kommunale grunntjenestene får mer ressurser til å drive godt langsiktig arbeid med forebygging og håndtering. Kommunene må også få tilstrekkelig handlingsrom til å håndtere disse utfordringene. Ved at dagens lærernorm beregnes på skolenivå og ikke kommunenivå hindres kommunene i å sette inn lærerressurser der behovet er størst.

KS' storbynettverk peker på at bosetting av flyktninger fra Ukraina har kostet mer enn forventet. Ifølge beregningsutvalget for flyktninger dekket integreringstilskuddet bare 92 prosent av kommunenes kostnader i fjor. I 2024 ble integreringstilskuddet ikke prisjustert, og underdekningen øker derfor trolig i år. I budsjettforslaget er det ikke lagt opp til full prisjustering av integreringstilskuddet for 2025. Konsekvensen av dette kan være at det blir vanskeligere å få kommunene til å følge opp anmodning om bosetting av flyktninger. I ytterste konsekvens må kommunene avslå anmodning om bosetting.