Innspill til transport- og kommunikasjonskomiteen

KS’ hovedbudskap til Stortingets behandling av statsbudsjettet er at det er nødvendig å øke både
kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter mer enn regjeringen foreslår. KS har
gjennomført en undersøkelse som viser at kommuner og fylkeskommuner (ex. Oslo) i år ligger an til et
merforbruk sammenlignet med vedtatte budsjetter på 10 mrd. kroner som følge av innbyggernes
behov for offentlige tjenester.  Et slikt merforbruk er ikke bærekraftig over tid, og vil derfor medføre betydelige innstramminger i velferdstilbudet.   

I retning av redusert kollektivtilbud

Det er en alvorlig situasjon i kollektivtransporten i mange fylkeskommuner. KS har innhentet tall som viser et merbehov i 2024 på 700 millioner kroner dersom aktivitetsnivået ved inngangen til året skulle
videreføres. Oslo kommune inngår heller ikke i dette tallet. Om lag 300 millioner kroner av dette er
allerede dekket inn i år ved at fylkeskommunene enten har kuttet i bussruter og fergeavganger, økt
billettprisene eller brukt engangsmidler. Ved inngangen til året har fylkeskommunene i tillegg styrket
budsjettrammene (ut over pris og kostnadsvekst) med om lag 1 mrd. kroner, blant annet ved interne
omprioriteringer i budsjettet, for å opprettholde kollektivtilbudet i størst mulig grad.

Høringen i transport- og kommunikasjonskomiteen kan du se her. KS deltok i høringen klokka 12.00 23. oktober. 

Ta vare på det fylkesveinettet vi har

Fylkesveinettet er om lag 44.000 km langt, mot riksveinettet som utgjør i overkant av 10.000 km. Det vil si at fylkesveinettet utgjør om lag 80 prosent av det samlede riks- og fylkesveinettet, og står for omtrent
halvparten av all trafikk på norske veier. Fylkesveinettet har videre om lag 618 tunneler, 13.300 bruer og
245 ferjekaier. Det aller meste av all type transport bruker fylkesveinettet enten i starten, underveis eller
på slutten av en reise. Om lag ti prosent av fylkesveinettet har i dag ikke fast dekke og 45 prosent av
fylkesveinettet har dårlig eller svært dårlig tilstand. Økte driftskostnader over tid er en viktig årsak til at
fylkeskommunene ikke klarer å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet gitt dagens rammebetingelser.
Når tilstanden på veinettet omtales samlet vet vi at fylkesveiene er langt mindre trafikksikre og sårbare
for klimaendringer enn riksveiene.  

Regjeringens lovnad i NTP 2025-2036 er 1 mrd. mer i året (2024-kr) til fylkesveiene som gjennomsnitt
over de første seks årene i planperioden. Regjeringens økning på 350 millioner (reell økning) i
statsbudsjettet 2025 er et skritt i riktig retning, men må forsterkes vesentlig dersom forventningene om et
redusert vedlikeholdsetterslep og økt rassikring skal nås.

Grønn skipsfart koster

Regjeringen foreslår å støtte fylkeskommunale hurtigbåtprosjekter med 240 millioner kroner gjennom det
søknadsbaserte hurtigbåtprogrammet. Dette innebærer en økning på 200 millioner kroner. KS støtter fullt
opp om målet om å redusere klimagassutslippene fra ferger og hurtigbåter. Fra 1. januar 2025 er det krav
om nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester som lyses ut. Å realisere et mål gjennom
krav i forskrift forutsetter statlig plikt til fullfinansiering. 

Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til fylkeskommunenes merkostnader ved innføring av forskriften. I
en rapport for KS anslo Menon Economics våren 2023 at samlede fylkeskommunale merkostnader knyttet
til kai og fartøy vil være mellom 970 millioner og 2,4 mrd. kroner per år. Basert på erfaringstall for
allerede innfasede utslippsfrie ferger, anslår Menon at fylkeskommunenes merkostnader for å innfri
kravet er om lag 690 mill. kroner per år og for hurtigbåter anslås et sted mellom 280 millioner og 1,7 mrd.
per år. Bak et så stort spenn ligger ulike forutsetninger om investeringer i fartøy, kaianlegg og endrede
driftskostnader.

Når regjeringen foreslår 50 millioner kroner til fylkeskommunene i kompensasjon for merkostnader til
utslippsfrie ferger er dette derfor et godt stykke unna hva det kartlagte behovet for styrking av
fylkeskommunenes midler for å gjennomføre det grønne skiftet i transportsektoren faktisk viser.