Uke 43: Uendret arbeidsledighet

Uendret og ganske normal AKU-ledighet

Trenden i arbeidsledigheten begynte å stige for vel to år siden ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), men stigningen stoppet opp for ett halvt år siden. Trenden i arbeidsledigheten har ligget på 4,0 prosent av arbeidsstyrken i 7 måneder på rad. I august og september har også den sesongjusterte arbeidsledighetsraten, som er mer volatil, vært på 4,0 prosent. Våren 2022 var trenden i ledighet nede i 3,1 prosent. Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent, men gjennomsnittet de siste 15 årene før pandemien var 3,8 prosent. Arbeidsledigheten er dermed litt høyere enn et litt lengre historisk gjennomsnitt, mens den ligger akkurat på gjennomsnittet med en tiårsperiode før pandemien.

Trenden i antall sysselsatte og i arbeidsstyrken har vært ganske stabil det siste halvåret, men med en tendens til økning gjennom inneværende år. Målt som andelen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) fremstår nå både arbeidsstyrken og sysselsettingen som meget stabil gjennom inneværende år. Andel av befolkningen både i arbeidsstyrken og sysselsatte har i den senere tid vært klart høyere enn rett før pandemien. Det er aldersgruppen 15-24 år som står for økningene, mens andelene for de øvrige grupper sett under ett har vært på om lag samme nivå.  

Trenden i antall utførte timeverk viser nedgang siden i fjor høst. Siden rett før pandemien er trenden i gjennomsnittlig antall timer per sysselsatt i alderen 25-74 gått ned vel 1 prosent. Det henger delvis sammen med at det er relativt sett færre i aldersgruppene som normalt jobber de lengste dagene, men henger også sammen med økt sykefravær.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. I det siste året har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før, med unntak av i august hvor den var litt høyere. Ifølge de foreløpige tallene for september, var antallet igjen litt lavere enn ett år tidligere, men forskjellen har uansett ikke vært stor i de tre siste måneder. Det kan dermed se ut som om den kortsiktige arbeidsinnvandringen har stabilisert seg når man tar hensyn til normale sesongvariasjoner.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 44.000 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng.

Liten økning i byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg økte med 0,2 prosent fra 2. til 3. kvartal og lå da 2,6 prosent over nivået i 3. kvartal 2023. Uendret byggekostnader i 4. kvartal (overheng) vil gi en økning i årsgjennomsnittet på 2,5 prosent.

Sammen med byggekostnadsindeksen for boliger utgjør indeksen for veganlegg om lag halvparten av vekten for kommunesektorens kjøp av varer og tjenester utenom lønnskostnadene for egne ansatte. Vekten til veganlegg er om lag en fjerdedel av indeksen for boliger. Overhenget fra september for byggekostnadsindeksen for boliger var 3,5 prosent. Begge byggekostnadsindeksene vil trolig øke noe mot slutten av året. Et rimelig anslag på årsveksten for de sammenveide byggekostnadene i 2024 er 3,5 prosent, som trolig vil være litt over KPI-veksten i år.

IMF-prognoser for verden

IMFs prognoser for veksten i verdens BNP er meget stabil, med 3,3 prosent i 2023, og 3,2 prosent i 2024 og 2025. I USA er veksten i år relativt høy, men går ned fra 2,8 prosent i år til 2,2 prosent neste år. I Euro-området er veksten langt lavere, med 0,8 prosent i år, men ventes å ta seg opp i 2025 til 1,4 prosent. Vesentlig høyere vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder bidrar til at trendveksten er langt høyere i USA enn i Euro-området.

IMF vurder sannsynligheten for at det skal gå dårligere som større enn at det skal gå bedre. Økte tollsatser og handelskrig (Trump) er noe som raskt kan svekke den økonomiske veksten i verden.

Flere eller færre konkurser?

Antall konkurser gikk ned med 26 prosent fra 2. til 3. kvartal. Som et mål på norsk konjunkturer fremstår antall konkurser målt med bedriftenes antall sysselsatte som det mest relevante. Målt i sysselsatte var nedgangen på 29 prosent fra forrige kvartal, mens det var en økning på 5 prosent fra samme kvartal i fjor. Målt på denne måten lå antall konkurser i 3. kvartal 3 prosent over gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.

Bortsett fra helt i starten, var antallet konkurser under pandemien klart lavere enn gjennomsnittet for tiåret før. Gjennom de tre siste årene har det vært en klar tendens til flere konkurser. Denne utviklingen kan både tolkes som tegn på en konjunkturnedgang og som gjeninnhenting av kunstig lave konkurstall under pandemien. 3. kvartalstallet kan tyde på at konjunkturutviklingen har snudd til oppgang. En langt sikrere konklusjon er at konjunktursituasjonen nå er nokså normal, i tråd med det AKU-ledigheten forteller.

Oljefondet i 3. kvartal

Verdien av fondet steg i løpet av 3. kvartal med 1 125 mrd. kroner. Tilførselen fra staten utgjorde 99 mrd. kroner. Avkastningen i utenlands valuta tilsvarte 835 mrd. kroner, mens 191 mrd. kom fra svakere kronekurs.

Litt høyere oljepris, stabil krone og lavere oljefond

Oljeprisen var fredag ettermiddag 76 dollar per fat, opp 3 dollar fra forrige fredag. Krona var uvanlig stabil gjennom uka, knapt noen endring. Oljefondet falt 200 mrd. kroner i løpet av uka til 19.250 mrd. kroner fredag ettermiddag. Det er 750 mrd. kroner mer enn anslått i NB25 for inngangen av 2025.