Uke 39: Økt gjeldsvekst – stabil AKU-ledighet

Uendret og normal AKU-ledighet

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har trenden i arbeidsledighetsraten vært 4,0 prosent siste halvår fram til august. Arbeidsledigheten økte sakte, men sikkert økt fram til mars, etter å ha vært nede på 3,1 prosent våren 2022. Gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var også 4,0 prosent.

Trenden i antall sysselsatte og i arbeidsstyrken har vært ganske stabil det siste halvåret. Målt som andelen av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt gjennom det siste året, men sysselsettingen har falt mest. Trenden er likevel at en høyere andel av befolkningen er i arbeidsstyrken og sysselsatte enn rett før pandemien. Begge andelene er 0,6 prosentpoeng høyere i august 2024 enn i februar 2020. Det er aldersgruppen 15-24 år som står for økningene, mens andelene for de øvrige grupper sett under ett var marginalt lavere.  

Trenden i antall utførte timeverk viser nå en klar nedgang gjennom det siste året, men er trolig sterkt påvirket av spesielt svake tall i august. Siden rett før pandemien er trenden i gjennomsnittlig antall timer per sysselsatt i alderen 25-74 gått ned 1 prosent. Det henger delvis sammen med at det er relativt sett færre i aldersgruppene som normalt jobber de lengste dagene, men henger også sammen med økt sykefravær.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Siden september i fjor har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før, men i august var den marginalt høyere.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 45.000 eller 1,6 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledighetsraten med 1,6 prosentpoeng.

NAV-ledigheten litt opp

Etter en nedgang på 500 personer i august økte bruttoarbeidsledigheten, antall helt ledige og arbeidsledige på tiltak, med 1.400 personer fra august til september. Bruttoledigheten har økt tilnærmet kontinuerlig i nesten to år, og det var nær 19.000 flere ledige i september 2024 enn i november 2022 (sesongjustert som alle andre refererte tall om ledighet).

Helt ledige utgjorde 2,1 prosent av arbeidsstyrken i september, 0,1 prosentpoeng høyere enn i august. Bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent. Bruttoledighetsraten kom opp i 2,6 prosent i august, også den 0,1 prosentpoeng høyere enn i juli. Bunnivået her var vinterhalvåret 2022/23 med 2,0 prosent.

Begge disse ledighetsindikatorene er klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien. Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent, og de helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Antall delvis ledige gikk litt ned i september, men utgjorde fremdeles 0,8 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Endringene i antall helt arbeidsledige var ikke veldig forskjellig i fylkene. De største endringene var en økning i Tromsø, Buskerud, Møre og Romsdal og Vestfold. I Østfold og Vestland gikk ledigheten litt ned. Andelen helt arbeidsledige lå i september likevel 0,7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Østfold, og i Oslo var ledigheten nesten like høy. I Nordland og Tromsø lå ledigheten henholdsvis 0,5 og 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for landet. Øvrige fylker avvek maksimalt 0,4 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger økte litt for tredje måned på rad, og var i september 11 prosent høyere enn gjennomsnittet for fjoråret.

Høy gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis var 9,3 prosent i august. Sesongjustert var veksten fra juli til august på samme nivå og har vært på dette nivået i alle måneder så langt i år. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Lav, men økende gjeldsvekst for husholdningene

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økt gradvis fra 3,0 prosent i mars og april til 3,5 prosent i august. Dette skjer etter at gjeldsveksten har falt i to og et halvt år. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsøkningen måned til måned har tatt seg markert opp fra et bunnivå i starten av året. Dette er i tråd med et forventet omslag til økt etterspørsel fra husholdningene som igjen kan bidra til økt aktivitet i økonomien.

For bedriftene har det vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst fra en topp i februar 2023 fram til mai. Gjeldsveksten på 12-månedersbasis har deretter tatt seg gradvis opp fra 1,4 prosent i mai til 2,5 prosent i august. Sesongjusterte tall for utviklingen fra måned til måned antyder også at det nå har vært et omslag til høyere vekst. 

Varekonsumet øker

Varekonsumindeksen (VKI) økte med 1,4 prosent fra juli til august, men er likevel lavere enn i april, mai og juni. Bilkjøpene økte klart i august, men det var også god vekst for matvarer. Andre varer inkludert elektrisitet gikk marginalt ned.

Sammenliknet med gjennomsnittet de tre siste månedene før pandemien, var VKI i august 3,1 prosent høyere. Bilkjøpene var 9 prosent lavere og elektrisitetsforbruket marginalt høyere. Kjøp av matvarer og andre varer var henholdsvis 6,3 og 8,3 prosent høyere. Til sammenlikning har befolkningen økte med knappe 4 prosent i denne perioden.

VKI utgjør vare-delen av Nasjonalregnskapets «Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner» (populært kalt «Privat konsum»). Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner m.m. er imidlertid den indikatoren knyttet til konsum de fleste analytikere legger størst vekt på. VHI begrenser seg ikke til husholdningene og konsum og er dermed en mindre relevant indikator for konsumet, men mer relevant for aktiviteten i varehandelen.

VHI økte marginalt fra juli til august, men var lavere enn nivået i alle månedene i første halvår. VHI var også lavere enn i månedene rett før pandemien.

Stabil rente for typiske boliglån

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående nedbetalingslån med pant i bolig gikk marginalt ned fra juli til august og endte på 5,78 prosent. Nye boliglån med flytende rente utviklet seg tilsvarende og var 5,74 prosent i august. Boliglånsrenta har vært tilnærmet uendret det siste halvåret.

Lange renter gikk ned med vel 0,1 prosentpoeng fra juli til august. Gjennomsnittlig rente på nye nedbetalingslån med pant i bolig med inntil fem års rentebinding var 4,71 prosent i august, og 4,61 prosent for bindinger på over fem år.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp 0,02 prosentpoeng til 2,82 prosent i august. Innskuddsrentene har økt 0,1 prosentpoeng siste halvår.

Lavere oljepris, svekket krona og ny oljefondsrekord

Oljeprisen lå denne uka lenge stabilt på knappe 75 dollar per fat, men falt ned til 71 dollar i løpet av torsdagen og lå fremdeles der fredag ettermiddag. Krona har svingt en del gjennom uka, men endte importveid 0,6 prosent svakere enn forrige fredag. Krona var da 4 prosent svakere enn i slutten av fjoråret. Verdien av oljefondet økte med over 300 mrd. kroner fram til fredag ettermiddag til vel 18.800 mrd. kroner, men var tidligere på dagen oppe i rekordhøye nivåer rundt 18.900 mrd. kroner.