Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode og ny rett til sykelønn

Disse opptjeningsløpene reguleres av ulike regelsett og løper uavhengig av hverandre.

1. Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode  

Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode reguleres av folketrygdloven § 8-19 (4). Det følger av denne bestemmelsen at når arbeidsgiver har utbetalt en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet. Arbeidstaker må altså gjenoppta arbeidet og deretter være helt arbeidsfør i 16 dager for rett til ny arbeidsgiverperiode. Så fremt disse vilkårene er oppfylt er det ingen begrensning i antall arbeidsgiverperioder som kan opptjenes.  

Utbetalt en full arbeidsgiverperiode
Det er bare i tilfellet hvor arbeidsgiver har utbetalt en full arbeidsgiverperiode at arbeidstaker må opptjene rett til nyarbeidsgiverperiode, jf., folketrygdloven § 8-19 (4). Blir arbeidstaker frisk før en full arbeidsgiverperiode er utbetalt og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstaker blir sykmeldt på ny, regnes nytt sykefravær med i samme arbeidsgiverperiode, jf., folketrygdloven § 8-19 (3). Går det mer enn 16 kalenderdager før arbeidstaker blir sykmeldt på ny, regnes nytt sykefravær som en ny arbeidsgiverperiode.   

Gjenoppta arbeidet
Opptjening av ny arbeidsgiverperiode starter først når arbeidstaker rent faktisk gjenopptar arbeidet. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har lagt til grunn at arbeidstaker må gjenoppta arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier.

En arbeidstaker som etter en 100 % sykmelding får en gradert sykmelding og gjenopptar arbeidet delvis vil ikke tilfredsstille dette kravet. Det samme vil gjelde dersom en arbeidstaker etter maksdato for sykepenger gjenopptar arbeidet delvis kombinert med en uførepensjon fra KLP eller annen tjenestepensjonsordning eller kombinert med arbeidsavklaringspenger fra NAV. Dersom arbeidsavtalen endres i tråd med arbeidsførhetsgraden vil dette kravet derimot være tilfredsstilt når arbeidstaker gjenopptar arbeidet i den utstrekning ny arbeidsavtale tilsier. Endring av arbeidsavtalen er imidlertid ikke alltid nødvending for å tilfredsstille dette kravet. Dersom arbeidsgiver er kjent med at det er innvilget en varig uførepensjon fra NAV og dermed kjenner til arbeidstakers reelle arbeidsførhetsgrad, vil gjenopptakelse i henhold til restarbeidsevnen kunne være tilstrekkelig for å tilfredsstille dette kravet.

Helt arbeidsfør i 16 dager
Etter å ha gjenopptatt arbeidet må arbeidstaker være helt arbeidsfør i 16 kalenderdager. Det stilles imidlertid ikke noe krav om at arbeidstaker rent faktisk må ha jobbet samtlige 16 kalenderdager etter å ha gjenopptatt arbeidet.

Gjenopptar en arbeidstaker arbeidet i samsvar med arbeidsavtalen, er på jobb en dag, for så går ut i tre uker ferie, vil arbeidstaker har tjent opp rett til ny arbeidsgiverperiode etter at det er gått 16 kalenderdager. Dersom en arbeidstaker blir friskmeldt og går rett ut i tre ukers ferie uten å gjenoppta arbeidet i samsvar med arbeidsavtalen først, vil opptjeningskravet imidlertid ikke være oppfylt. Situasjonen vil være den samme dersom det dreiet seg om en arbeidsfri periode. Det sentrale er at arbeidet må fysisk gjenopptas minst en dag for at opptjeningen skal starte og løpe.

Kravet om at arbeidstaker rent faktisk må ha gjenopptatt arbeidet kan dermed i visse tilfeller medføre at det kan gå lang tid før rett til ny arbeidsgiverperiode er opptjent.

Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode etter folketrygdlovens § 8-19 (4) er beskrevet nærmere i NAVs rundskriv til folketrygdloven (lenke til kommentarene knyttet til denne opptjeningen).

2. Opptjening av ny rett til sykelønn

Opptjening av ny rett til sykelønn fra arbeidsgiver reguleres av hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8 punkt 8.2.2 siste avsnitt. Det følger av nevnte bestemmelse at når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste tre år, opphører retten til lønn under sykdom. Videre følger det at en arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom. Bestemmelsen er sammenfallende med opptjeningskravet for ny rett til sykepenger fra NAV, jf., folketrygdloven § 8-12 (2). Arbeidstaker må altså ha vært helt arbeidsfør i 26 uker siden maksdato for sykepenger for å ha opptjent ny rett til sykelønn.

Helt arbeidsfør i 26 uker
Det er to sentrale tidspunkt som må fastsettes for å vurdere om dette kravet er oppfylt. Det første er tidspunktet for siste utbetaling av sykepenger fra NAV og det andre er tidspunktet når arbeidstaker blir arbeidsufør på ny. Mellom disse to tidspunktene må det være 26 uker hvor arbeidstaker har vært helt arbeidsfør.

Det er presisert i folketrygdloven § 8-12 (2) at det ses bort fra perioder hvor arbeidstaker har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden. Sykefravær som ikke går utover en arbeidsgiverperiode avbryter derfor ikke opptjeningstiden.

Nærmere om begrepet helt arbeidsfør 
Trygderetten har lagt til grunn at det avgjørende for om en arbeidstaker anses helt arbeidsfør hva gjelder nevnte vilkår, er om arbeidstaker har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller ugradert uførepensjon fra NAV, jf., TRR-2013-00622. Det avgjørende er altså om arbeidstaker har mottatt en ytelse fra NAV i opptjeningstiden. Dette innebærer eksempelvis at dersom arbeidstaker mottar en delvis uførepensjon fra KLP eller annen tjenestepensjonsordning får det ingen betydning for dette opptjeningskravet. Arbeidstaker som mottar uførepensjon eller annen ytelse fra slik tjenestepensjonsordning vil dermed tjene opp ny rett til sykelønn ved å utnytte restarbeidsevnen i 26 uker.

Også opptjeningen av ny rett til sykepenger er beskrevet nærmere i NAVs rundskriv til folketrygdloven (lenke til kommentarene til denne opptjeningen).

Forholdet mellom opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode og ny rett til sykelønn
En arbeidstaker kan opptjene rett til nye arbeidsgiverperioder, jf., folketrygdloven § 8-19 (4), selv om vedkommende ikke har opptjent rett til ny sykelønn etter maksdato, jf., hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8 punkt 8.2.2 siste avsnitt, jf., folketrygdloven § 8-12 (2). Dette vil være tilfellet hvis en arbeidstaker etter maksdato for sykelønn gjenopptar arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier. Etter 16 kalenderdager vil vedkommende ha opptjent rett til ny arbeidsgiverperiode. Vedkommende vil imidlertid ikke ha opptjent rett til ny sykelønn siden den ikke tilfredsstiller kravet om å ha vært helt arbeidsfør i 26 uker.

En arbeidstaker kan også opptjene ny rett til sykelønn, uten at vilkårene for rett til nye arbeidsgiverperioder er oppfylt, jf., ovennevnte bestemmelser. Dette vil være tilfellet hvis en arbeidstaker ikke gjenopptar arbeidet i den utstrekning arbeidsavtalen tilsier. Opptjeningen av rett til ny arbeidsgiverperiode vil ikke starte å løpe, men opptjening av ny rett til sykelønn vil imidlertid starte å løpe så lenge vedkommende ikke mottar noen ytelse fra NAV. At arbeidstaker mottar ytelse fra KLP eller annen tjenestepensjonsordning vil som nevnt ikke være til hinder for at opptjeningen av rett til ny sykelønn starter å løpe. Når rett til ny sykelønn er opptjent etter 26 uker, vil arbeidsgiver ha krav på refusjon fra NAV fra første fraværsdag siden rett til ny arbeidsgiverperiode ikke foreligger i slikt tilfelle.

Dokumentasjon ved sykefravær
Egenmelding kan bare benyttes som dokumentasjon ved sykefravær i arbeidsgiverperioden, jf., hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8 punkt 8.2.3.1, jf., folketrygdloven § 8-7 (1) jf., § 8-23 (2). Dette innebærer dermed at arbeidstaker ikke kan dokumentere sykefravær med egenmelding i tilfeller hvor ny rett til sykelønn er opptjent, men ikke rett til ny arbeidsgiverperiode.