Publisert: 03.03.2023
NRK vil endre saken. Men for at det feilaktige inntrykket ikke skal spre seg, informerer vi her.
Bakgrunnen for saken er at Utdanningsforbundet har lagt press lokalt for å få enkeltkommuner til å endre virkningstidspunktet i Rikslønnsnemndas kjennelse. KS har informert kommunene i et brev at dette er det ikke adgang til. Kjennelsen er en ny hovedtariffavtale som alle kommuner må forholde seg til.
Utdanningsforbundet har ønsket å informere sine medlemmer i denne saken. KS har fått forelagt deres forståelse av hovedtariffavtalen (HTA), og har sagt at det er en riktig framstilling. Det ligger ingen endring i KS oppfatning av HTA i dette.
Dette er informasjonen Utdanningsforbundet har sendt ut til medlemmene fredag:
«Utbetaling av sentrale lønnstillegg for 2022 og bruk av lokale forhandlinger
Etter rikslønnsnemndas kjennelse er det reist spørsmål om kommunen har mulighet til lokalt å utbetale lønnsendringene fra et tidligere virkningstidspunkt enn 27. september. Tariffavtalen gir ikke muligheter for endring av virkningstidspunktet. Mulighetene for å avtale lokale lønnstillegg ligger i de lokale forhandlingsbestemmelsene. Forutsatt at vilkårene som ligger i de ulike bestemmelsene er oppfylt, står partene fritt til å avtale virkningstidspunkt for endrede lønnsplasseringer. Vi vil her spesielt peke på forhandlingsbestemmelsene 4.2.3 Beholde og rekruttere eller 4.2.4 Kompetanse. Foreligger det endringer i stillingen eller endring av ansvarsoppgaver kan det også gis lønnstillegg etter 4.2.2. Særskilte forhandlinger.»
En kommentar fra Hege Mygland, direktør i KS’ forhandlingsavdeling, er sendt til NRK og NTB, som har sitert NRKs sak.
– KS er blitt forelagt Utdanningsforbundets forståelse av hovedtariffavtalen, og mener den er riktig. Det slås fast at avtalen ikke gir mulighet for å endre virkningstidspunktet for sentralt bestemte tillegg, men den inneholder bestemmelser om lokale forhandlinger. Dette har ikke noe med streiken eller Rikslønnsnemndas avgjørelse å gjøre. Enkeltmedarbeidere kan etter disse bestemmelsene fremme krav om individuelle forhandlinger når som helst på året. Det kan begrunnes med å beholde eller rekruttere ansatte, etter- og videreutdanning eller vesentlige endringer i oppgaver eller ansvar.
Les artikkelen Hvordan skal Rikslønnsnemndas kjennelse iverksettes? her