KSF – ingen andre kan fylle oppgaven

Evalueringen ble gjort før KSF ble døpt om til "Kommunenes samarbeidsarena for forskning". KSF referes derfor til ved det gamle navnet; Kommunenes strategiske forskningsorgan. 

Evaluering ved Proba og Agenda Kaupang

På vegne av KS har Proba samfunnsanalyse og Agenda Kaupang evaluert pilotering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), en samarbeidsstruktur mellom kommuner og akademia for å bidra til mer forskning for, i og med kommunene. Kommunene er avhengige av å utvikle helhetlige og sammenhengende tjenester basert på et solid kunnskapsgrunnlag om hva som virker hvor, når og hvorfor (effekter og forutsetninger). For å styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene har KS pilotert KSF fra 2020 til 2023.

Samarbeidsstruktur

KSF er en samarbeidsstruktur mellom små og store kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører som understøtter forskning og kunnskapsutvikling i kommunene. Strukturen skal bidra til å samordne og prioritere kommunenes kunnskapsbehov, utløse mer, og mer kommunerelevant , forskning, og bedre spredning og bruk av kunnskapen som finnes til kommunene. Hensikten er også å utjevne forskjeller mellom kommuner.

KS har finansiert piloten, som har bestått av KS Vest og KSF Midt, samt nasjonal koordinator og pådriverfunksjon. Formålet med den eksterne evalueringen var å få et «utenfra-blikk» på erfaringer og resultater fra piloten og å gi anbefalinger til videreutvikling og opptrapping av KSF. Rapporten vil bli brukt sammen med de erfaringene KS og de regionale pilotene selv har gjort underveis i arbeidet. Sammen med KS øvrige medlemsdialog vil de inngå i vurderingene når KSF nå skal videreutvikles og etableres som en landsdekkende samarbeidsstruktur.

Dekker et behov

Oppsummert heter det i den eksterne evalueringen at «Samlet er vår vurdering at KSF fyller et behov og ivaretar oppgaver som per i dag ikke dekkes av andre aktørers mandater og oppdrag. Det er ingen andre aktører som i dag på tilsvarende vis kan bidra til å mobilisere småkommuner til å drive forskning og utvikling. Selv om noen kommuneklynger og ansatser til klynger kan oppstå på lokale initiativer, så er det trolig ingen andre aktører i dag som kan drive landsdekkende mobiliseringsarbeid slik som KSF har ambisjoner om å gjøre. Foruten KS er det ingen aktører som i dag later til å kunne fylle rollen som kommunenes talerør overfor nasjonale myndigheter – med basis i lokale, konkrete erfaringer med FoU-aktiviteter i kommunene.»

Bringer kunnskapsbasert utvikling

Et viktig funn er at særlig i KSF Vest har kommuner etablert og utviklet kapasiteter og samarbeidsstrukturer med tanke på å bruke forskningsbasert kunnskap i tjenesteutviklingen. Probas inntrykk er at det samarbeides godt i disse strukturene, og at det ikke knytter seg utfordringer til selve samarbeidet. I tillegg til funnene i rapporten trekker kommuneklyngene selv frem hvor viktig KSF har vært for styrke samarbeidet og bringe akademia nærmere på kommunene. De er også opptatt av å fremheve hvilken effekt dette har gitt for å utløse mer og mer kommunerelevant forskning.

Den eksterne evalueringen peker på at innføring av forskningsbasert kunnskap per i dag skjer primært i form av tjenesteinnovasjon i kommunene.

Finansiering nødvendig

Evalueringsrapporten peker på at det mangler finansiering av stillinger i kommunene slik at de kan ansette folk med kompetanse til å søke tilgjengelige forskningsmidler. Manglende finansiering av forskerkompetanse i kommunene begrenser også mulighet til å etablere partnerskap med forskere som kan søke. Her trekkes KSF fram som en utjevnende effekt mellom kommunene for å heve et «minstenivå» som muliggjør forskningssamarbeid. 

En stor utfordring er at små kommuner har vanskelig for å prioritere forskning til fordel for driftsoppgaver. Verdien av forskning for å løse driftsutfordringer ligger ikke åpenbart i dagen. Motorkommunene ser derfor ut til å ha en sentral rolle i å bidra til utjevning innenfor klyngene.

Behov for modning

Evaluatorene peker på at de fleste kommuner er i en tidlig fase i å forstå egen rolle i forskningen, og at det mangler både kompetanse, språk, forståelse og anerkjennelse av kommunesektorens behov for forskning.

Veien videre

Evalueringsrapporten fremhever at motorkommuner blir viktige i etableringen av KSF og at det er viktig å bygge på eksisterende samarbeid.

Det arbeides nå med etableringsplanen for trappe KSF opp til en landsdekkende struktur. Her vil evalueringsrapporten sammen med øvrige erfaringer, KS medlemsdialog og innspill fra andre relevante aktører inngå i det samlede kunnskapsgrunnlaget og de vurderinger som gjøres i utvikling av planen.

 Mens det langsiktige målet er en generisk samarbeidsstruktur mellom kommunesektoren og akademia for kunnskapsutvikling i møte med samfunnsutfordringene, vil etableringsfasen ta utgangspunkt i kunnskap for bærekraftig velferd. Startpunktet vil særlig vektlegge  kunnskapsutvikling for bærekraftige helse- og omsorgstjenester og understøtting av forsknings- og innovasjonssatsingen med dette som tema

Les mer om samarbeidet mellom Forskningsrådet og KS her