Kommunene makter ikke oppfylle likelønnsrapporteringen

Rapporten er utført av EY på oppdrag fra KS. Et av hovedfunnene er at ingen kommuner oppfyller aktivitets- og redegjørelsesplikten fullt ut innen området for likelønnskartlegging. 

Rapporten ble lansert på et webinar. Se det i opptak her. 

Prosjektet ble igangsatt for å vurdere hvordan kommunene overholder kravene til aktivitets- og redegjørelsesplikten, spesielt med hensyn til likelønnskartlegging, etter at loven ble forsterket i 2020. Det var behov for å forstå hvordan kommunene arbeider med disse pliktene, hvor mye tid og ressurser som brukes, og om lovverket er tilpasset kommunenes struktur og arbeidsform.

Krevende 

De sentrale funnene er at ingen kommuner oppfyller kravene fullt ut. Særlig mindre kommuner finner det utfordrende på grunn av begrensede mennesklige og økonomiske ressurser. Bestemmelsene er komplisert og krever betydelig innsikt og kompetanse. 

KS mener

Pliktene krever at kommunene sammenligner stillinger på tvers av fagområder/ stillingskoder og forhandlingskapitler for å vurdere om de er av "lik verdi". Det er denne verdivurderingen som er særlig problematisk og ressurskrevende. Vi vet at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i kommunal sektor i stor grad skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og at det sentrale tariffsystemet langt på vei ivaretar en objektiv lønnsfastsetting. Kommunal sektor skiller seg videre fra andre sektorer ved at arbeidsgiveransvaret er sentralt plassert i kommunene, noe som gjør lønnskartlegging og verdivurdering særlig vanskelig å gjennomføre.

Vi ser nå flere rapporter og undersøkelser som viser at virksomheter på tvers av sektorer sliter med disse pliktene. Dette føyer seg inn i en trend hvor mange og kompliserte plikter pålegges kommunal sektor uten nødvendige tilpasninger til realitetene. Det mangler ofte en nødvendig vurdering av hensiktsmessigheten av pliktene, og om de faktisk er egnet til å oppnå sitt formål.