KI på dagsorden i kommunesektoren

Rapporten som er utarbeidet av Sopra Steria på vegne av KS, har kartlagt muligheter og barrierer kunstig intelligens kan gi kommunesektoren.

Kartlagt muligheter

I FoU-arbeidet er det søkt å finne frem til hvilke muligheter KI-teknologi gir kommuner og fylkeskommuner. Teknologiene kan bidra til bedre og mer tilgjengelige tjenester, og en mer effektiv tjenesteproduksjon. Det ligger en mulighet i KI-teknologiene til å skape økt handlingsrom og å fornye og forbedre tjenester for innbyggere og næringsliv gjennom å ta i bruk KI der det er relevant.

Som del av utredningsarbeidet er det også gjennomført en spørreundersøkelse til diginettverkene, fylkeskollegiestrukturen og rådene og utvalgene i KS’ samstyringsstruktur for digitalisering. Undersøkelsen viser at omfanget av bruk av KI i kommunal sektor allerede er større enn forventet. I rapporten er 100 eksempler fra ulike sektorer i kommuner og fylkeskommuner beskrevet.

FoU-rapporten er basert på funn og observasjoner fra gjennomførte intervjuer, gjennomgang av relevante dokumenter og litteratur, og ekspertenes omfattende erfaringer fra offentlig sektor generelt, og kommunesektoren spesielt. I tillegg er det avholdt workshops med arbeidsgruppen i KS.

Færre i helse

Blant de kartlagte initiativene var det færrest innen helse og omsorg. Dette forklares med at helse og omsorg er et område hvor det er spesielt sensitive data. I tillegg er det mer komplekst å realisere gevinster innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Sektoren er sammensatt med mange aktører og systemer, og er preget av svært kompleks informasjonsflyt.

Rundt en tredjedel av de kartlagte initiativene finner forskerne innen bygg, plan og teknisk sektor. Her benyttes ofte tradisjonell KI hvor en modell gir forslag eller innsikt basert på dataanalyse, men hvor mennesker tar endelige avgjørelser og beslutninger.

KI i skolen

Også innen oppvekst og utdanning er det en rekke KI-initiativ. Her viser undersøkelsen i all hovedsak initiativ som benytter seg av generativ kunstig intelligens. Det har vært særlig mye oppmerksomhet rundt bruken av ChatGPT i skolen, og flere kommuner så at elevene selv begynte å ta teknologien i bruk. Det har også vært mye oppmerksomhet rundt hvordan elevene kan bruke teknologien til å jukse. Kartleggingen synliggjør at flere kommuner var raske med å respondere på denne utviklingen gjennom initiativ for å møte utfordringen. Det pekes på et ønske om å tilgjengeliggjøre en trygg versjon av teknologien. Samtidig ønsker man å undervise med og i hvordan denne teknologien fungerer, og kan brukes på en konstruktiv måte.

En oversikt over alle eksempler som er funnet i FoU-arbeidet er beskrevet i rapporten.

Gevinster

Rapporten identifiserer flere mulige gevinster for kommunesektoren ved å bruke KI.

KI kan gjøre kommunale tjenester mer brukerorienterte, med raskere respons, bedre tilpassede, gi høyere kvalitet og gi økt likebehandling. Kanskje like viktig er store muligheter til å effektivisere støtte-tjenester.

FoU-rapporten viser til potensiale for følgende gevinster:

• Bedre og mer tilgjengelige tjenester for en lavere kostnad
• Økt kvalitet i kommunenes tjenester
• Bedre innbyggerdialog og mer selvbetjening
• Raskere saksgang og kortere svartid
• Kunne etablere nye (digitale) tjenester
• Forenkling og automatisering av arbeidsprosesser
• Mindre rutinearbeid – mer ressurser

Barrierer

Kommunene vil kunne møte flere barrierer i arbeidet med å utforske og ta i bruk KI. Dette er knyttet til politikk, regulatoriske og juridiske forhold, menneske og samfunn, etikk og bærekraft, informasjonsforvaltning, teknologi, og økonomiske og organisatoriske forhold. Mange av utfordringene er sammenfallende med de kommunene og fylkeskommunene møter i øvrig digitaliseringsarbeid, ikke minst gjelder det kompetanse og endringsarbeid.

Men også regelverk og regelverksfortolkning oppleves som en utfordring, der ikke minst personvern og taushetsplikt og manglende mulighet til sekundærbruk av data representerer barrierer for utvikling av avansert KI innen helse,velferd og oppvekst.

Forvaltningsrelgeverk stiller krav

For andre typer anvendelser i kommunal sektor synes det generelle forvaltningsregelverket det mest åpenbare. Det stilles strenge krav til hvordan forvaltningen skal behandle saker. Det er for eksempel krav om at man ikke skal legge vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn når man avgjør en sak. Man kan ikke drive usaklig forskjellsbehandling og innbyggerne skal kunne både få innsyn i og komme med innspill i sine egne saker. Alle vilkårene som må være oppfylt når kommunen driver saksbehandling, må også kunne oppfylles dersom man bruker KI for de samme oppgavene. Dette kan være en barriere dersom man ikke har tilstrekkelig innsikt i hvilke opplysninger som legger grunnlag for en avgjørelse, eller hvis det ikke er mulig å gi brukerne innsyn i alle detaljene i saksgangen.

Barrierene er vurdert etter dimensjonene

1. Nasjonal politikk og strategi
2. Menneske og samfunn, inkludert etikk og bærekraft
3. Regulatorisk og juridisk med vekt på personvern
4. Teknologi, sikkerhet og arkitektur
5. Kommunal saksbehandling og informasjonsforvaltning
6. Forhold rundt kommunenes organisering og styringsmodell

Du finner en utførlig beskrivelse av barrierene som er identifisert i rapporten.

Hva gjør KS?

KS har allerede igangsatt dialog med medlemmene om hvilke tiltak vi bør iverksette for å arbeide best mulig for at KI kommer til god nytte i sektoren. FoUen er i seg selv et tiltak som synliggjør noen av utfordringene vi bør arbeide med å møte både i fellesskap og i det lokale arbeidet.

Som i annet digitaliseringsarbeid i kommunal sektor er det stort behov for kompetanse og strukturert arbeid med omstilling for å kunne nyttiggjøre seg gevinstene KI kan tilrettelegge for. Her forventer medlemmene at KS er med og bidrar. Medlemmene er også tydelige på betydningen av å prioritere arbeidsgiverarbeidet gjennom god ledelse og organisasjonsutvikling når KI-teknologiene innføres.