Publisert: 11.09.2024
Les hele rapporten herKS har undersøkt hvordan folkevalgte er involvert i kommunale budsjett- og økonomiplanprosesser, hva som kjennetegner kommuner som lykkes med forankring og involvering, hva dette bidrar til og hvordan andre kan lære av dette. Utredningen fra Telemarksforskning baserer seg på en spørreundersøkelse til alle kommunestyrerepresentantene og kommunedirektører i et representativt utvalg av landets kommuner. Utvalget omfatter 125 av landets 357 kommuner. 30 prosent svarte på hele eller deler av undersøkelsen. Videre er det gjennomført intervjuer i seks utvalgte casekommuner.
Funnene i undersøkelsen vil blant annet bli brukt til å utvide økonomidelen i KS’ Folkevalgtprogram.
Du kan se forskerens funn og anbefalinger og drøfting av problemstillingen fra et webinar 25. september 2024, her.
Fordel med sterkere politisk styring
Mer enn halvparten av de folkevalgte sier at det ville vært en fordel om de hadde hatt en sterkere styring med økonomiplanprosessen. Samtidig mener 40 prosent av de ikke har anledning til å legge føringer for budsjettarbeidet i deres kommune.
Politiker om tidspunkt for involvering:
«Politikarane bør på eit tidlegare tidspunkt få oversikt over handlingsrommet og gi signal om prioriteringar i budsjett. Det er vanskeleg å endre på eit komplett og ferdig budsjettframlegg.»
Behov for opplæring
Hele 80 prosent av kommunestyrerepresentantene mener opplæringen burde vært bedre. Dersom opplæringen ikke er tilfredsstillende, og forståelsen for den kommunale økonomistyringen er for dårlig, svekker dette forutsetningene for god politisk styring og politisk eierskap til budsjettprosessene. Unge og nye i politikken, samt representanter fra små partier, ser størst behov for å styrke opplæringen
Kommunedirektører mer positive
I undersøkelsen er kommunedirektørene stilt de samme spørsmålene som kommunestyrerepresentantene. Kommunedirektørene er mer positive til vurderingene om prosessene og et flertall er ikke enige i at det hadde vært en fordel om politikerne hadde sterkere styring med budsjettprosessen.
Dette understreker et behov for bedre avklaringer mellom administrasjon og politikk med tanke på forventninger til hvordan budsjettprosessene skal foregå, og hvordan samhandlingen mellom politikk og administrasjon skal være.
Kommunedirektør om prosessen:
«Vi bør generelt ha en tettere dialog. Vi har presentert og drøftet de sentrale utfordringene med demografi mv., men politikerne trenger enda mer innsikt og tid til å fordøye de store utfordringene vi står i – og foran. Tror også vi må drøfte roller mer inngående. Men også at vi må ta ansvaret for økonomien og nødvendige tiltak – sammen.»
Anbefalinger for å sikre gode budsjettprosesser
I rapporten anbefaler Telemarksforskning tiltak for gode budsjettprosesser
- Sørg for tidlig medvirkning i prosessen
- Utarbeid et årshjul for politisk behandling av budsjett- og økonomisaker
- Sørg for en tydelig avklaring av hva som er administrasjonenes og politikernes roller og oppgaver, og hvordan man ønsker at samhandlingen skal foregå
- Avklar hvordan økonomisk rammestyring skal foregå politisk, og hva slags rapporteringsrutiner man skal ha for å følge opp budsjettet gjennom året
- Sørg for oppdaterte kommunale planer, og synliggjør hvordan årsbudsjettet understøtter viktige føringer i kommunens planverk
- Arranger en dialogkonferanse innen utgangen av april for å skape en omforent forståelse av kommunens utfordringsbilde
- Kombiner gjerne dialogkonferanse med folkevalgtopplæring om et relevant tema
- Arranger en rammekonferanse i juni i etterkant av at kommuneproposisjonen og revidert statsbudsjett er lagt fram
- Avklar budsjettrelaterte saker med formannskapet ut over høsten i forkant av at kommunedirektøren offentliggjør og legger fram sitt salderte budsjett 10. Kommunens administrasjon bør stille kompetanse og ressurser til rådighet for å gi faglig støtte i partigruppenes behandling av kommunedirektørens budsjettforslag
