• Jo mindre brukeren må fylle inn, desto enklere blir det å fylle ut skjemaet. Dette er spesielt viktig for brukere med leseutfordringer eller kognitive utfordringer. Derfor bør du alltid vurdere om vi kan gjenbruke informasjon vi allerede har om brukeren, og være sikre på at vi ikke spør om mer enn nødvendig.
• Stiller vi flere spørsmål på én gang, er det stor sjanse for at brukerne ikke får med seg at de skal komme med flere delsvar.
• Vi hjelper også brukerne når vi viser visuelt hvor mye informasjon vi forventer fra dem.

Å forme teksten som en samtale gjør interaksjonen mellom brukerne og systemet mer intuitivt:

• Alternativer og eksempler på svar får en form brukeren opplever som logisk.
• Brukerne opplever inn holdet som mer relevant når vi henvender oss direkte til dem.
• Det blir enklere å forstå for alle hvem som gjør hva.

• Mange brukere foretrekker at teksten er kort, ikke minst når de er stresset og travle eller leser på liten skjerm. Det hjelper likevel lite at formuleringen er kort hvis brukeren ikke klarer å se sammenhengen mellom teksten og sin egen situasjon. Derfor må vi alltid vurdere hvilket alternativ som er best.
• En spørsmålsformulering blir en spisset oppgaveformulering som gjør det enkelt for brukerne å forstå hva de skal svare på. Spørsmål fører ofte til at brukeren svarer ganske kort. Ønsker vi en lengre redegjørelse, kan det være bedre å bruke en oppfordring, f.eks. «Beskriv hva du trenger hjelp til i løpet av en dag».
• Spørsmål bidrar ofte til at tjenesten får en samtaleform og et språk målgruppen kjenner seg igjen i. Tonen blir også mer imøtekommende med spørsmål enn med bare oppfordringer (imperativ) eller stikkord.

Det tar mer tid for brukerne å lese og forstå valget hvis svarene ikke henger logisk sammen med innledningsspørsmålet eller -setningen. Vi vil at løsningen skal være effektiv å bruke og lite krevende for alle som bruker den.

• Placeholders i utfyllingsfeltet forsvinner når feltet fylles ut. Det er uheldig at brukeren i verste fall må slette sin egen tekst for å få se veiledningsteksten. Det gir en bedre brukeropplevelse når veiledningen er tilgjengelig hele tiden.
• Placeholders er problematisk når vi skal gjøre løsningen universelt utformet, blant annet fordi kontrasten kan bli svak, og fordi noen brukere kan oppfatte teksten som ferdig utfylt tekst.

• Brukerne skal slippe å prøve og feile, derfor bør de få all relevant informasjon før de skal velge et alternativ eller fylle ut et felt. Det gir dem bedre sjanse til å velge riktig på første forsøk.
• Plasserer vi informasjonen over feltet, legger vi til rette for at brukerne enkelt kan skanne teksten når de leser ovenfra og ned, fra venstre mot høyre (F-mønster).

Det har blitt en konvensjon å bruke stor forbokstav på ledetekster, menyer, alternativer og knapper. Å følge denne konvensjonen møter brukernes forventninger og gir dermed et mer intuitivt brukergrensesnitt.

• Det er mye som tyder på at ledeteksten ofte oppfattes som en slags overskrift når den er uthevet. Derfor skaper det minst støy å følge reglene for overskrifter.
• Mange brukere bryr seg ikke nødvendigvis om det er kolon eller ikke i ledetekster, selv om vi vanligvis ville brukt kolon i andre typer tekster – mange legger rett og slett ikke merke til det.
• Stjernen mange bruker for å markere at feltet er obligatorisk, oppfattes ofte som et alternativ til kolon, slik at kolonet virker overflødig. Test på brukerne for å finne ut hva som fungerer best.