Vi anbefaler at det første steget i å etablere et veiledningstilbud er å få inngående kjennskap til nåsituasjonen i kommunen. Dette inkluderer å undersøke om det allerede eksisterer noen form for veiledningstilbud eller om det gis veiledning gjennom andre innbyggerrettede tjenester. Det er også klokt å kartlegge om frivillige organisasjoner allerede tilbyr veiledning i dag, da disse kan bli viktige samarbeidspartnere. 

For å undersøke dette kan dere gjennomføre følgende tiltak: 

• Hente informasjon fra relevante kommunale avdelinger og enheter: Kontakt relevante avdelinger innad i kommunen, for eksempel avdelinger for helse- og velferd, kultur, og digitalisering, for å få oversikt over mulig eksisterende veiledningstilbud og tjenester rettet mot innbyggere.
• Kartlegge frivillige organisasjoner: Gjennomfør en undersøkelse blant frivillige organisasjoner i kommunen for å identifisere om noen allerede tilbyr veiledningstilbud innen digital kompetanse.
• Analyse av kommunens digitale tjenester: Gjennomgå kommunens nettsider og informasjonskanaler for å identifisere hvilke digitale tjenester som tilbys, samt hvem som er de primære brukergruppene for disse tjenestene.
• Undersøk relevant statistikk: Samle inn data og informasjon om befolkningssammensetningen i kommunen. Analyser av demografiske data, rapporter fra velferdstjenester og innbyggerundersøkelser kan gi dere en pekepinn på hvilke utfordringer innbyggere i deres kommune kan ha.

Ved å gjennomføre disse tiltakene vil dere få et grundig innblikk i nåsituasjonen og kunne identifisere behovene i lokalsamfunnene. Dette kan bidra til å danne et solid grunnlag for utviklingen av et veiledningstilbud som er målrettet og tilpasset de reelle behovene i kommunen. 

Når dere har en god oversikt over nåsituasjonen i kommunen, er det nyttig å definere mål for veiledningstilbudet.  

Tydelige mål gjør det lettere å evaluere effekten av tiltakene dere setter i gang. Ved å sammenligne resultatene med de opprinnelige målene, kan dere vurdere om tiltakene har vært vellykket og identifisere områder som krever forbedring eller justering. Les mer om hvordan dere kan evaluere veiledningstilbudet. 

Å sette mål hjelper også til med å identifisere og prioritere hvilke ressurser som trengs for å oppnå dem. Dette kan være økonomiske ressurser, tid, personell eller annet. 

Man kan dele mål opp i effektmål (hensikt og formål) og resultatmål (konkrete resultater). 

Eksempler:  

Effektmål - Hvilke langsiktige og overordnede mål skal veiledningstilbudet (bidra til å) oppnå? Et konkret eksempel kan være “Veiledningstilbudet skal bidra til å redusere digitale skiller og fremme digital inkludering blant alle innbyggere i kommunen” eller “Veiledningstilbudet skal bidra til å øke deltakernes digitale ferdigheter for å forbedre deres jobbmuligheter og økonomiske situasjon.” 

Resultatmål - Hva skal veiledningstilbudet levere? Resultatmål bør være konkrete og etterprøvbare. Et konkret eksempel kan være: “Veiledningstilbudet skal arrangere tolv kurs i løpet av 2024.” eller “Vi skal øke antall deltakere som booker en-til-en veiledning på biblioteket i 2024”. 

Vær oppmerksom på at sårbarhet i møte med digitale tjenester ikke nødvendigvis trenger å være knyttet til spesifikke demografiske grupper, som eldre eller flyktninger.  Les mer om barrirerer for digital deltakelse. 

Avhengig av nåsituasjonen i kommunen og målene for veiledningstilbudet kan det likevel være til hjelp å definere “målgrupper” for veiledningstilbudet, eventuelt vurdere å lage flere ulike tilbud, slik at innbyggerne kan velge. 

Personas 

Personas er en effektiv metode for å forstå målgruppene bedre ved å skape fiktive personprofiler basert på generelle egenskaper som alder, yrke, interesser og personlighetstrekk. Dette gir et klart bilde av innbyggernes ønsker og utfordringer. Noen ganger kan én persona være tilstrekkelig, men det kan også være nyttig å utvikle flere for å dekke ulike deler av målgruppen. Inkluder viktige detaljer som alder, yrke og interesser for å bidra til en dypere forståelse og empati for målgruppens behov. Samle et lite team for å brainstorme og utvikle disse personasene, basert på analyse av eksisterende innbygger- eller brukergrupper og deres ønsker, behov og utfordringer, og vurder hvordan veiledningstilbudet kan bidra til å hjelpe disse innbyggerne. 

Bruk av data og statistikk fra egen kommune for å få innsikt i sårbare grupper 

Kommunen sitter på verdifulle data som kan gi innsikt i hvilke grupper som er sårbare i møte med digitale tjenester. Det kan være innbyggere med språklige utfordringer eller som mangler digital kompetanse og dermed utgjør potensielle målgrupper for et veiledningstilbud. Ved å analysere statistikk om innbyggernes demografi, aldersfordeling, utdanningsnivå, sysselsetting, innvandringsbakgrunn og frafall i skolen, kan dere identifisere grupper som kan ha nytte av et veiledningstilbud. 

For eksempel kan dere se på demografiske data fra kommunen for å identifisere eldre innbyggere eller personer med lav utdanning som potensielle målgrupper. Data om sysselsetting kan peke på grupper som ikke har hatt tilgang til digital opplæring gjennom arbeidsplassen. Statistikk om frafall i skolen kan indikere ungdom som har falt utenfor og trenger støtte til å utvikle digitale ferdigheter. 

Videre kan dere undersøke om kommunen har tilgang til data om bruken av digitale tjenester blant innbyggerne. Dette kan hjelpe dere til å identifisere “hvem” som allerede benytter seg av de digitale tilbudene kommunen tilbyr, og hvem som ikke gjør det. Denne kunnskapen kan dere bruke til å rette veiledningstilbudet mot de som trenger ekstra hjelp. 

TIPS! En nyttig ressurs for å innhente relevant statistikk er Statistisk Sentralbyrås (SSB) statistikkbank, som gir tilgang til omfattende data om bruk av IKT i norske husholdninger. I tillegg kan SSBs kommunefakta gi oversikt over innbyggernes sammensetning og demografiske trekk i den aktuelle kommunen. 

Vurder ulike læringsmetoder og pedagogiske tilnærminger som passer for deltakerne i veiledningstilbudet. Dette kan inkludere alt fra tradisjonelle klasseromsundervisning til individuell veiledning, workshops, eller bruk av digitale opplæringsplattformer. Ved å tilby forskjellige måter å lære på, kan vi møte behovene til ulike personer som lærer på forskjellige måter.

Klasseromsundervisning: Tradisjonell undervisning i et fysisk “klasseromslokale” kan være en effektiv måte å lære grunnleggende digitale ferdigheter på. Dette gir deltakerne direkte tilgang til en veileder eller instruktør som kan gi individuell oppfølging og støtte, mulighet for å stille spørsmål og få umiddelbare svar og kunne prøve seg på praktiske øvelser i en gruppesetting.

Gjennomføring: Krever egnet undervisningslokale, kvalifiserte veiledere, utarbeidelse av timeplan og undervisningsmateriell. 

Individuell veiledning: En-til-en-veiledning er en annen tilnærming som kan være svært effektiv, spesielt for de som trenger mer personlig tilpasning og støtte og har en konkret oppgave eller utfordring de trenger hjelp med. Dette kan skje enten ansikt til ansikt eller via digitale plattformer som videokonferanser eller skjermdeling.  

Selv om det er effektivt for innbyggeren kan individuell veiledning være tidskrevende for veileder og det kan være kostbart å tilby til alle som ønsker hjelp.  

Gjennomføring: Krever kvalifiserte veiledere, tilgang til egnede lokaler eller digitale plattformer for virtuell veiledning. 

Workshops og temakvelder: Workshops og temakvelder kan være en mer uformell og engasjerende måte å lære digitale ferdigheter på. Deltakerne kan delta i praktiske øvelser og diskusjoner rundt spesifikke emner eller verktøy, og lære av hverandre i en gruppesetting.

Gjennomføring: Krever egnet lokale eller digitale plattformer for gjennomføring, utvikling av relevant innhold og aktiviteter, markedsføring for å tiltrekke deltakere. 

Digitale opplæringsplattformer: Bruk av digitale opplæringsplattformer og e-læringskurs kan være en fleksibel måte å lære på, spesielt for de som foretrekker å lære i sitt eget tempo og i sine egne omgivelser. Dette gir deltakerne muligheten til å få tilgang til opplæringsmateriell når som helst og hvor som helst, og kan inkludere videoer, interaktive oppgaver og andre ressurser. På digidel.no ligger det e-læringsressurser som både kan benyttes i undervisning og som øvingsoppgaver for innbyggere.

Gjennomføring: Krever tilgang til (høyhastighets-)internett, digitale enheter som PC eller nettbrett og egnete digitale plattformer eller læringsmanagement-systemer. 

Læring gjennom praktisk bruk og oppgaver: En praktisk tilnærming som gir deltakerne mulighet til å øve sine digitale ferdigheter i reelle situasjoner kan være svært effektivt. Dette kan inkludere oppgaver som å fylle ut digitale skjemaer, sende e-post, eller utforske ulike digitale verktøy og plattformer.

Kombiner gjerne flere metoder

Når dere velger læringsmetoder, er det viktig å ta hensyn til deltakernes behov, preferanser og læringsstiler. En kombinasjon av ulike metoder kan være hensiktsmessig for å imøtekomme ulike behov og læringsstiler. Ved å tilby varierte og tilpassede læringsmuligheter, kan veiledningstilbudet bidra til å styrke deltakernes digitale kompetanse på en effektiv og engasjerende måte. 

 Det er viktig å sikre at veiledningstilbudet har tilstrekkelig med ressurser, både når det gjelder personell, lokaler og utstyr. Dette kan innebære å gi tilbud om kurs eller kompetansetiltak for de som skal ha oppgaven som veiledere, tilrettelegge egnede opplæringslokaler og sørge for tilgang til nødvendig teknologisk utstyr og programvare.

Mange veiledningstilbud er finansiert gjennom prosjektmidler. For å sikre at tilbudet har tilstrekkelige ressurser utover prosjektperioden er det nyttig å jobbe godt med forankring av tilbudet hos kommunens politiske og administrative ledelse. 

Les mer om hvordan forankre veiledningstilbudet

 Søk samarbeid med relevante aktører både internt og eksternt i kommunen. Dette kan inkludere frivillige organisasjoner, skoler, bedrifter, eller andre offentlige etater som allerede tilbyr lignende tjenester eller ressurser. Samarbeidet kan bidra til å utvide rekkevidden og effekten av veiledningstilbudet. 

La dere inspirere av andre kommuner som allerede har etablerte tilbud. Les våre reportasjer fra ulike kommunale veiledningstilbud.

Gjennomfør jevnlige evalueringer av veiledningstilbudet for å vurdere effektiviteten og identifisere områder for forbedring. Dette kan omfatte å samle tilbakemeldinger fra deltakere, å analysere deltakernes ferdighetsutvikling og å vurdere om målene for tilbudet blir oppnådd. Basert på evalueringene kan tilbudet kontinuerlig tilpasses for å møte endrede behov og utfordringer.

Les mer om hvordan dere kan gå frem for å evaluere veiledningstilbudet i kommunen.

Sørg for effektiv kommunikasjon og markedsføring av veiledningstilbudet for å nå ut til mulige deltakere i lokalsamfunnet. Dette kan inkludere bruk av ulike kanaler som sosiale medier, lokalavisen, informasjonsmøter eller samarbeid med andre enheter i kommunen, lokale organisasjoner og bedrifter for å spre informasjon om tilbudet. Hvor kan dere treffe de som trenger hjelp?

Les mer om hvordan markedsføre veiledningstilbudet