Det er viktig at dere begynner med å undersøke om det allerede finnes en form for veiledningstilbud før dere går i gang med å planlegge, organisere og forankre et nytt tilbud. Kunnskap om innbyggernes og de ansattes kompetanse gir også et viktig grunnlag for å kunne forankre og organisere veiledningstilbudet. 

Kjennskap til eksisterende veiledningstilbud

Flere kommuner har en form for veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse, men det er variasjon i hvordan tilbudene er utformet, hvem som medvirker og hvor komplekst tilbudet er.

I boksen under gir vi noen tips til relevante spørsmål for å undersøke nåsituasjonen og eksisterende veiledningstilbud i egen kommune. Ved å svare på disse spørsmålene, vil dere kunne få et bilde av hvordan situasjonen er i dag, hva som fungerer bra og hva som eventuelt må endres.

Dersom kommunen ikke har et veiledningstilbud kan dere ta kontakt med andre kommuner som har et tilbud og undersøke deres erfaringer. På siden  «Eksempler fra kommunene» finnes det et kart med oversikt over hvilke kommuner som har oppgitt til KS at de har et veiledningstilbud, litt om tilbudet og kontaktperson for tilbudet i den aktuelle kommunen. På samme side ligger  det også reportasjer fra ulike kommunale tilbud.

I tillegg til å undersøke eksempler fra andre kommuner, kan det være nyttig å lage en oversikt over interne og eksterne interessenter i kommunen, som man tror kan ha en sentral rolle og bidra i veiledningstilbudet eller som vil ha direkte nytte av veiledningstilbudet.

Kjennskap til innbyggernes digitale kompetanse

Den digitale kompetansen blant innbyggerne varierer, og er derfor viktig å vurdere status i egen kommune. Er det noen grupper i kommunen som er ekstra sårbare som bør være en målgruppen for tilbudet i kommunen?   

Det kan være lurt å kartlegge kunnskap, kompetanse og behov blant innbyggerne i egen kommune. En slik kartlegging kan gi en pekepinn på omfang, innhold og behov for veiledningstilbudet og hvem som er hovedmålgruppene for tilbudet. 

Kartlegging av kompetanse

En kartlegging kan være omfattende eller den kan være begrenset, helt avhengig av hva man ønsker å kartlegge. Noen kommuner har valgt å be innbyggerne i kommunen svare på en undersøkelse sendt ut per post, mens andre har valgt å kartlegge gjennom utøvelse av kommunale tjenester og i møte med innbyggerne. I boksen nedenfor kan du se hvordan Bydel Frogner i Oslo kommune valgte å kartlegge digitale ferdigheter blant eldre over 60 år ved hjelp av en spørreundersøkelse.

Skjemaet som bydelen benyttet i kartleggingen finner du her

Bruk av data og statistikk fra egen kommune for å definere målgrupper

Sannsynligvis har kommunen tilgang til  data som kan ses opp imot typiske sårbare grupper som mangler digital kompetanse. Det kan for eksempel være nyttig å undersøke statistikk som viser sammensetningen av innbyggerne i kommunen med hensyn til demografi, alder, utdanningsnivå, sysselsetting, innvandring, frafall i skolen etc. Dersom kommunen har tilgang på data som viser hvem som i dag benytter de digitale tjenestene som kommunen tilbyr og hvem som ikke gjør det, kan dette også være relevant for å vurdere målgrupper for tilbudet.

Bruk gjerne SSBs statistikkbank som viser bruken IKT i norske husholdninger eller kommunefakta som gir noe oversikt over innbyggersammensetning.  

Statistikkbanken SSB

Kommunefakta SSB

Kjennskap til innbyggernes kompetanse og behov gir innsikt i hvem som er potensielle målgrupper for tilbudet, og dermed hvordan tilbudet bør innrettes og markedsføres for å treffe denne gruppen.

Kjennskap til de ansattes kompetanse

I tillegg til å ha en oversikt over innbyggernes digitale kompetanse, er det viktig å kjenne til hvilken kompetanse de ansatte har. Hvilken digital kompetanse har de ansatte som skal gi veiledning i dag? Hvilken pedagogisk kompetanse har de? Er det noen som utfører veiledningsoppgaver de ikke føler seg trygge på, på grunn av manglende kompetanse? Har kommunen en digital ildsjel som gjerne vil spre sin kunnskap eller dyktige frivillige som man kan samarbeide med og som kan dele sine pedagogiske eller digitale kompetanse? 

De ansatte som skal veilede innbyggerne bør selv ha grunnleggende digital kompetanse. De bør også ha kunnskap om og erfaring med formidling og veiledning. Å forstå nybegynnernes utfordringer og frustrasjoner ved bruk av digitale verktøy er viktig for å kunne gi god veiledning. I for eksempel Øvre Eiker kommune bruker de ansatte på biblioteket god tid på å få vite hva som er problemet og hvilket nivå innbyggerne er på, før veiledningen starter. 

Les mer om Øvre Eikers veiledningstilbud her

Ved å kartlegge hvilken kompetanse de ansatte har, finner man ut om det er behov for å gi de ansatte mer støtte slik at de kan føle seg trygg og mestre rollen som veileder i digital kompetanse. Det finnes allerede flere kompetansehevende tilbud som de ansatte i kommunen kan benytte seg av. For eksempel gir nettkurset «23 offentlige ting» god innsikt i de viktigste offentlige digitale tjenestene, og det gir også noe informasjon om digitale ferdigheter og veiledningspedagogikk. Oppegård kommune lagde et felles kompetansehevingstiltak for alle som skulle jobbe med veiledningstilbudet i Oppegård og Ski kommune. Tiltaket inkluderte evaluering i forkant av kurset, underveis og etter gjennomført kurs. Selve kurset ble bygget rundt modulene i 23 offentlige ting, og de vekslet mellom å lede kursene selv og trekke veksel på eksterne undervisere og foredragsholdere.

Les mer om veiledningstilbudet i Oppegård kommune

Se Prezi-presentasjon fra Oppegård og Ski