Publisert: 15.11.2021
Landsstyret vedtok 2. november KS’ posisjoner til den nye regjeringens politiske plattform. De politiske posisjonene vil bli førende for hvilke saker KS tar opp i de bilaterale konsultasjonsmøtene med departementenes politiske ledelse i november og desember.
Selvstendige og nyskapende kommuner og fylkeskommuner
I den nye regjeringsplattformen er dette uttrykt ved at «det kommunale selvstyret gir rom for skreddersydde løsninger for hvert enkelt lokalsamfunn» og at kommunene skal sikres «ressurser og handlefrihet til å løse velferdsoppgaver». Det aller viktigste premisset for å sikre dette i praksis, er at kommunenes og fylkeskommunenes inntektsvekst følger utviklingen i oppgaver, at nye oppgaver fullfinansieres, og at rammestyring forblir hovedprinsippet for både inntektsvekst og utforming av lover og forskrifter.
God kommuneøkonomi - frihet til innovasjon og utvikling
En aldrende befolkning vil gi store omstillingsbehov i kommunene. Redusert behov for barnehager og skole og betydelig økt behov for pleie- og omsorgstjenenester, gjør at prioriteringer og ressursbruk må endres vesentlig. Kommunesektoren må ha gode og forutsigbare økonomiske rammer, og inntektssystemet må være utformet slik at det gir mulighet til gode og likeverdige tjenester i hele landet.
Grønn omstilling
Kommunesektoren har både vilje og evne til å være en aktiv bidragsyter i å nå de nasjonale målene om
utslippskutt. Utslippskutt og ny grønn næringsutvikling er to sider av samme sak. Dette gir et godt utgangspunkt for en dialog om klima- og næringsutviklingstiltak. Løsninger for utslippsfrie ferger og hurtigbåter og anleggsdrift er bare to eksempler på slike tiltak hvor kommunesektoren bidrar til markedsutvikling. For å få tilstrekkelig skala tilstrekkelig raskt, vil det være viktig å komme til enighet om hvordan tiltakene kan finansieres.
Partnerskap for god samfunns- og næringsutvikling
For samfunnsutviklingen lokalt og regionalt er det viktig at kommunene og fylkene nå skal få en mer sentral rolle i å utvikle gode og vekstkraftige næringer over hele landet. En forutsetning for dette vil være en ny satsing på de regionale utviklingsmidlene og andre næringstilknyttede ordninger.
For å fylle rollen som samfunnsutvikler trenger fylkeskommunene nye virkemidler. Fylkeskommunene er innstilt på å ta en tydelig rolle i en offensiv distriktspolitikk og i arbeidet med programmer for nye tiltak i
distriktspolitikken.
Bærekraftige velferdstjenester i hele landet
Kommunesektoren ønsker i likhet med regjeringen å sikre fastlegetjenesten. Det trengs kraftfulle tiltak som sikrer rekruttering til, og stabilisering av, fastlegeordningen. Dersom kommunesektoren skal lykkes med å sikre en stabil legedekning, forutsetter det kortere listelengde, flere leger i ordningen og tilstrekkelig finansiering av staten. Trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen bør videreføres.
Kommunesektoren har satset mye på psykisk helse i senere år og ønsker å videreutvikle dette i samarbeid med nasjonale myndigheter. En plan for bedring av psykisk helse i befolkningen bør omfatte alt fra folkehelsearbeid til økt vekt på sengeplasser/døgntjenester i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste med de mest alvorlige tilstandene.
Kommunene vil bidra til at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Tilpasning av bolig med Husbankens
ordninger med både lån og tilskudd til for eksempel heis må være i samsvar med behovene. Det offentlige bør bidra sterkere for de som har en uegnet bolig uten mulighet til selv å bekoste tilpasninger.
Et inkluderende arbeidsliv
Ungt utenforskap er en av de største samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Løsningene består av sammensatte, koordinerte og sektorovergripende innsatser. Samhandling på tvers av sektorer er nødvendig også i utforming av nasjonale innsatser, og samarbeidet mellom KS, kommunesektoren og staten bør videreføres og videreutvikles.
Kommunene kan og vil gjøre mer for å bidra til inkludering i arbeidslivet. Kommunesektoren er svært opptatt av å prøve ut nye tiltak som kan bidra til dette. En aktivitetsreform må utredes med tanke på eksisterende utfordringer sektoren står i.
En trygg oppvekst og en god skole
Alle barn trenger gode barnehager. Det fordrer bedre regelverk. Et regelverk og finansieringssystem for private barnehager som sikrer helhetlig lokalpolitisk styring av sektoren er derfor helt nødvendig slik at det kan stilles likeverdige krav som når alle barn i kommunen, uavhengig av eier.
Kommunesektoren er avhengig av god tilgang til kvalifiserte lærere, og KS vil bidra aktivt i en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte lærere. Dette arbeidet er allerede en del av et bredt partssamarbeid gjennom Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling. Nye tiltak kan med fordel forankres i dette forumet for å sikre bred oppslutning om disse.
