Lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter

Rapporten "Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge" bygger på en omfattende spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

Undersøkelsen viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter. Det er lite undervisning om samer og nasjonale minoriteter i skolen, og mange har negative holdninger. En betydelig andel har observert hatprat mot jøder, samer, romer og romani/tatere de siste 12 månedene, og at hatprat mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge. Forskning tyder på at hatprat kan ha både direkte skadevirkninger for dem som utsettes for det, samt indirekte konsekvenser for dem som observerer den og for samfunnet generelt.

Fem anbefalinger for videre arbeid

På bakgrunn av det som har kommet fram i rapporten fremmer NIM fem anbefalinger for videre arbeid. Disse anbefalingene rettes mot både stat og kommuner, samt andre offentlige organer som har en sentral rolle i kunnskapsoppbygning og i bekjempelse av hets/hatprat. Blant annet anbefaler NIM at kommunene vurderer behovet for konkrete, forpliktende og målbare tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat og hets mot samer og nasjonale minoriteter, og viser til Oslo og Arendal som gode eksempler på kommuner med slike handlingsplaner.

Norske kommuner står i førstelinjen i ansvaret for å ivareta mange av menneskerettighetene som Norge er bundet av, har kommunene også et selvstendig menneskerettighetsansvar. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har nå etablert en egen nettside om kommuner og menneskerettigheter.

På nettsiden finner man lenker til andre aktuelle rapporter, artikler og høringsuttalelser som alle berører kommunenes ansvar for å ivareta menneskerettighetene.

Kommuner og menneskerettigheter

En annen rapport som NIM publiserte i 2022 er Kommuner og menneskerettigheter. Denne rapporten slår fast at kommunene har et selvstendig ansvar for menneskerettighetene. Ikke minst ble dette tydeliggjort av Høyesterett som i en dom i 2022 slo fast at kommunene er bundet av de samme menneskerettighetsforpliktelsene som staten, og må rette seg etter disse bestemmelsene på samme måte som de må rette seg etter annen norsk lovgivning.

Undersøkelsen, som rapporten bygger på, viser at de fleste ordførere, kommunedirektører og andre ledere i kommunene kjenner til at kommunene har et menneskerettighetsansvar, men respondentenes kjennskap til menneskerettighetene er varierende.

NIM har hatt kontakt med KS i arbeidet med begge disse rapportene. Sammen med direktør Adele Matheson Mestad var KS-leder Gunn Marit Helgesen gjest i KS-podkast om rapporten Kommuner og menneskerettigheter. 

- Jeg ønsker denne rapporten velkommen. Det er viktig å øke bevisstheten om menneskerettigheter i kommunene. Som politiske ledere må man ha kunnskap om ansvaret vi har, sa Gunn Marit Helgesen i denne podkasten.