Publisert: 17.02.2017
Prosjektet gir kunnskap til bruk i kommunestyrer og fylkesting
Folkevalgte i kommunene har et overordnet ansvar for alt kommunen er involvert i. Blant annet handler dette om hvordan kommunen velger å løse ulike oppgaver. Skal for eksempel kommunen ha ansvaret for renovasjonen selv, eller skal de konkurranseutsette den? Eller er kanskje løsningen et kommunalt foretak, som er en del av kommunen, men med eget styre og daglig leder?
I et ferskt FoU-prosjekt "Folkevalgt lederskap og kommunal organisering" har forskere analysert demokratiske utfordringer og muligheter ved ulike måter å organisere oppgaveløsningen på.
Organisere oppgaveløsningen
- Prosjektet gir kunnskap til bruk i kommunestyrer og fylkesting når de skal vurdere og beslutte organiseringen av oppgaveløsningen. I tillegg får de informasjon om hvordan de kan utøve folkevalgt
lederskap ved ulike former for organisering, forteller Dag-Henrik Sandbakken som er fagansvarlig for prosjektet.
Han sier at prosjektet trekker frem folkevalgtes handlingsrom og hvilke hensyn som er viktig å ta når kommunestyre og fylkesting skal vurdere og beslutte organisering.
Gi folkevalgte et godt grunnlag
- FoU-prosjektet har sammenheng med revideringen av våre anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll. I disse anbefalingene gir vi generelle anbefalinger og råd når deler av virksomheten legges ut i selskaper. Vi så at det var behov for å gi folkevalgte et faglig grunnlag for å vurdere om og eventuelt hvordan kommunestyret og fylkestinget kan legge ut deler av virksomheten, forklarer Sandbakken.
- Videre har vi sett at det vil være behov for interkommunalt samarbeid, selskapsorganisering og andre former uavhengig av resultatet av kommunereformen. Det ble derfor et poeng for KS gi de folkevalgte best mulig grunnlag for å ivareta lokaldemokratiske hensyn på best mulig måte, uavhengig av organiseringen av virksomheten, sier han.
I prosjektet har forskerne analysert ni ulike organiseringsformer:
- Kommunens egen driftsorganisasjon
- Kommunale foretak
- Vertskommuner
- Interkommunale styrer jf. kommuneloven §27
- Interkommunale selskaper
- Samvirkeforetak
- Aksjeselskap
- Stiftelse
- Konkurranseutsetting
Utfordringer
Prosjektet viser de lokaldemokratiske standardene og demokratisk legitimitet kan svekkes ved bruk av andre organiseringsformer enn egen driftsorganisasjon. Noe av utfordringene kan være:
- Hensynet til demokratisk likhet blir svekket når styringen skjer i organer utenfor kommunestyret og ikke i kommunens folkevalgte organer.
- Ansvarslinjene kan bli mer uklare når kommunene må styre sammen med andre, for eksempel i vertskommunesamarbeid og interkommunale styrer.
- Mulighetene for kontroll kan svekkes når kontrollutvalget og kommunerevisjonen ikke har rett til innsyn i virksomhetene, slik det gjelder for stiftelser og aksjeselskaper som ikke er 100 prosent kommunalt eid eller for konkurranseutsatt virksomhet
- Åpenheten kan lide når beslutningsmyndighet blir lagt til virksomheter som ikke er omfattet av offentlighetsloven.
Muligheter
På den annen side peker rapporten på folkevalgtes muligheter for å ivareta et godt lokaldemokrati og utøve lederskap. De har en rekke styringsmidler til rådighet, som brukt på en god måte kan oppveie for noen av de ulempene som organiseringsformen kan medføre. Det kan være styring gjennom instruksjon, eierstyring eller kontraktstyring, eller en kombinasjon av disse.
- Gjennom stiftelsesgrunnlag og oppnevning av medlemmer i styrende organer, rapporteringskrav, eierskapsmelding, eierstrategi og andre styringsmidler kan de folkevalgte påvirke rammene for virksomhetene og utviklingen i oppgaveløsningen.
- En viktig fase for senere god styring er når en etablererer foretaket/selskapet/ samarbeidet eller utarbeider konkurransegrunnlaget og kontrakt. Valg av organiseringsform, utforming av stiftelsesdokumenter og ulike avtaler, samt oppnevning av medlemmer til styrende organer er viktige arenaer for det folkevalgte lederskapet.
- I driftsfasen skjer lederskapet overfor virksomhet utenfor kommunens egen driftsorganisasjon med indirekte styringsmidler. I denne fasen er det viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til folkevalgt forankring, klare ansvarslinjer, kontroll og innsyn.