Publisert: 30.05.2022

Hva er en folkevalgt?

Folkevalgte er representanter som er stemt fram av innbyggerne ved valg og dermed satt til å representere folket gjennom et folkevalgt organ. Her snakker vi først og fremst om lokale folkevalgte. Det er de som blir valgt som representanter ved lokalvalg og derfor representerer innbyggerne i kommunestyre og fylkesting. Dette inkluderer også de lovpålagte rådene, blant annet ungdomsråd. De er valgt av kommunestyret til å hjelpe politikere med å forstå hva som er viktig for barn og unge i kommunen.

Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og hat? I denne læringsressursen vil elevene få mulighet til å reflektere og diskutere hvordan hatefulle ytringer kan utgjøre en trussel mot lokaldemokratiet. Hvordan har sosiale medier bidratt til denne utviklingen og hvorfor er noen grupper mer utsatt enn andre?


Læringsressursen er laget i henhold til ny læreplan for 10. trinn og 1. vgs. Vi forutsetter at lærer går igjennom lærerveileder før bruk i undervisning.

Nynorsk versjon

Samisk versjon

Lenkeblokk Icon Lærerveileder

Ytringsfrihet og demokrati

Et demokrati kjennetegnes blant annet av at menneskerettighetene ivaretas. Ytringsfrihet er en menneskerett og en av bærebjelkene i et velfungerende demokrati. Uten ytringsfrihet, ikke noe demokrati! Hvor langt strekker ytringsfriheten seg og hvordan påvirker det demokratiet at kommentarer slik dere så i videoen har blitt mer vanlig?


Ytringsfrihet betyr at du har rett til å si det du mener om det du vil si noe om, men også rett til å søke og motta andres meninger (Grunnloven § 100).

Ytringsfrihet gjelder alle

Ytringsfrihet gjelder alle i demokratiet. I denne sammenhengen skal vi sette fokus på relasjonen mellom innbyggerne og de folkevalgte. Ytringsfriheten går to veier:


Foto: Shutterstock

Innbyggere til folkevalgte:  Da demokrati betyr folkestyre eller styre av, ved og for folket, er det essensielt at de som er satt til å styre for folket, vet hva innbyggerne mener. Uten ytringsfrihet kan ikke innbyggerne kommunisere at de er uenige med politikerne. Du har sikkert sett bilder fra land der mennesker blir arrestert fordi de er uenige med dem som styrer landet, eller mennesker som må flykte fordi de blir forfulgt på grunn av sitt politiske ståsted. I en slik situasjon er ikke ytringsfriheten ivaretatt og demokratiet under sterkt press.

Folkevalgte til innbyggere: På den annen side muliggjør ytringsfrihet at de som jobber med politikk og andre samfunnsspørsmål får ta del i den offentlige debatten og politiske diskusjoner. Ytringsfrihet gir dem som deltar i den offentlige debatten rett til å si meningen sin, være uenig med flertallet og utrykke sitt politiske ståsted. De er også rollemodeller som må gå i front og sette tonen for samfunnsdebatten.

Refleksjonsspørsmål

Gå sammen i grupper å tenk på en gang der dere har benyttet ytringsfriheten og sagt meningen deres. Kanskje har du postet meningen din på sosiale medier, deltatt i en demonstrasjon eller skrevet et leserinnlegg? Eller kanskje er du politisk aktiv i et parti eller sitter i et ungdomsråd?

Ytringsfrihet eller hatefulle ytringer?

Det er essensielt for demokratiet at folk utrykker meningen sin og at vi har rett til å gjøre det. Men noen ganger utrykker noen seg på en måte som kan være truende, hånende, hatefull eller sjikanerende mot den eller dem de er uenige med. Dette kalles hatefulle ytringer og kan være ulovlig jamfør straffelovens paragraf 185.
 
Ytringsfrihet er dermed ikke noe absolutt. Dine meninger er ikke beskyttet av ytringsfriheten dersom de fører til at andre får mindre frihet (Antirasistisk senter, 2021). 
 
Husk! Det er mange ytringer som kan oppfattes som krenkende eller sårende, selv om de ikke er ulovlige.

Refleksjonsspørsmål

Tenk deg at du sitter som folkevalgt i din kommune for å fremme politikken du tror på. Kanskje ønsker du en ny flerbrukshall eller ungdomsklubb i kommunen din. Eller kanskje ønsker du at helsestasjonen for ungdom skal være åpen lengre. Som folkevalgt må en ofte uttale seg i saker der man kan oppleve at mange er uenige. Kanskje en ny flerbrukshall gjør at man må nedprioritere en annen sak mange bryr seg om.

 

  • Hvordan ville det da ha påvirket deg å få kommentarer som i første video og hva ville du ha gjort?
  • Hvordan kan hatefulle ytringer være en utfordring for lokaldemokratiet?


Foto: Shutterstock

Hvordan reagerer lokale folkevalgte på hatefulle ytringer?

Disse konsekvensene kan hatefulle ytringer gi... 

 

  • 4 av 10 som har opplevd hatefulle ytringer har endret hva de sier og hvilke saker de uttaler seg om fordi de er redde for å motta hatefulle ytringer.
  • Mange unnlater å engasjere seg (32%) og nøler med å ta et standpunkt (26%).
  • 24 % reduserer sosial aktivitet og bruk av sosiale medier.
  • Halvparten av dem som har endret atferd har vurdert å slutte som politiker, mens 15 % har sluttet.

(Tallene er hentet fra hhv Ipsos 2019 og Telemarksforskning 2022).

Refleksjonsspørsmål

  • Hvorfor kan det være spesielt vanskelig for lokale folkevalgte å motta hatefulle ytringer?
  • Hva kan de langsiktige konsekvensene av hatefulle ytringer mot lokale folkevalgte være? Husk at folkevalgte skal fungere som representanter for alle i kommunen og dermed bør gjenspeile alder, kjønn, etnisitet osv. til dem som bor i kommunen.
  • Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer?
    Definér hatefulle ytringer uten bruk av hjelpemidler. Hva må til for at noe skal kategoriseres som en hatefull ytring? Tenk innhold og hvem ytringen er rettet mot.

Visste du at det ikke finnes en universell anerkjent definisjon av hatefulle ytringer?

Det er likevel definisjoner som benyttes…
 
Hatytringer slik det defineres i straffeloven: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
 
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne.»
 
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier videre: «Hatefulle ytringer skiller seg fra andre negative ytringer ved at de direkte eller indirekte formidler et budskap overfor en større gruppe. Likestillings- og diskrimineringsombudet omtaler også ytringer som er nedverdigende, truende, trakasserende og stigmatiserende som hatefulle.
 

Refleksjonsspørsmål

Basert på definisjonene er det ikke alltid lett å trekke en klar grense mellom retten til ytringsfrihet og hva som er hatefulle ytringer. Det må noen ganger avgjøres i høyesterett som bestemmer hvordan loven skal tolkes.

  • Hva tenker dere om definisjonen? Var den annerledes fra definisjonen dere selv utarbeidet?
  • Dere skal nå tolke noen ytringer. Diskuter i grupper om utsagnene er beskyttet av ytringsfriheten eller om det er hatefulle ytringer. Diskuter utfra straffeloven paragraf 185.

Ytringer som er prøvd i rettsvesenet 

Nedenfor ser vi eksempler som viser at ytringsfriheten strekker seg langt. Det skal mye til før noe kan kategoriseres som en hatefull ytring av retten, og de fleste ytringene i sosiale medier eller i det offentlige rom bli sjelden vurdert i rettssystemet.


Foto: Shutterstock

  • «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk»
    Ytringen ble gjort på Facebook hvor mottaker av ytringen var en aktiv samfunnsdebattant, 20 år og opprinnelig fra Somalia.

  • «Fordømrade svineri denne satans islam kulten!»
    Ytring gjort på Facebook.

  • «Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne - de som virkelig tror på Gud å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt …»
    Sagt av pastor på kristen nærradio.

  • «… jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut ...»
    Sagt av grunnleggeren av organisasjonen Vigrid i et intervju med VG.

  • «kem som stoler på samerne? Spik… Nei ingen, ikke en ærlig same…» «Hallo dem hører heime på viddah… Ikke her med den latterlige klovne draktan dem fær å vasa i» og «…bi så fette provosert på disse same jævlan. Burde ha bedt dem reise til h…».
    Utdrag fra melding på Facebook.

Hva mente Høyesterett?

Disse er hentet fra henholdsvis Politiet i 2015 og fra Høyesterett i 2020.

 

  • Nr. 1: ble av Høyesterett kategorisert som en hatefull ytring
  • Nr. 2: ble kategorisert som straffbar av tingretten, men ble av lagmannsretten ansett som beskyttet av ytringsfriheten
  • Nr. 3: ytringen om at «homofile måtte fjernes fra ledende stillinger» ble kategorisert som hatefull av Høyesterett
  • Nr. 4: ble kategorisert som hatefull ytring av Høyesterett
  • Nr. 5: ble kategorisert som hatefull ytring av Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett var enig.


Runar Myrnes Balto, medlem av Sametinget

Refleksjonsspørsmål

  • Hvordan kan negative ytringer, selv om de ikke er ulovlige, påvirke den offentlige debatten og de som rammes?
  • Tror du den utredte bruken av sosiale medier har bidratt til flere hatefulle ytringer mot folkevalgte? Hvis ja, hvorfor og hvordan?
  • Diskuter hvorfor noen grupper av folkevalgte, som samer slik du så i videoen over, opplever mer hat og trusler enn andre?

Grupper som i størst grad opplever eller er utsatt for hatefulle ytringer

Enkelte grupper opplever og er mer utsatt for hatefulle ytringer...

 

  • Unge voksne.
  • Ingen forskjeller mellom kvinne og menn, men hatefulle ytringer mot kvinner får større konsekvenser.
  • Unge kvinner under 30 år og menn mellom 30 og 40 år er mest utsatt for hatefulle ytringer.
  • Frp-politikere opplever det mer enn politkere fra andre partier.

(Hentet fra hhv Ipsos 2019 og Telemarksforskning 2022).

Refleksjonsspørsmål

  • Hvorfor tror dere unge i større grad opplever hatefulle ytringer enn de som er eldre?
  • Hvorfor tror du at hatefulle ytringer rettet mot kvinner får større konsekvenser?
  • Hvordan tror du hatefulle ytringer rettet mot kvinner er annerledes enn ytringer rettet mot menn? (Tenk på innholdet i ytringene).

Mer tid til overs?

  • Hvordan kan du være med å bidra til at folkevalgte ikke opplever hatefulle ytringer?
  • Hvordan mener du at uenighet best kan kommuniseres?

Rollespill: Del opp gruppene i to lag, der den ene siden er for skoleuniform og den andre er mot skoleuniform. Lat som at dette er noe du brenner veldig for og at du er sterkt uenig med det andre «laget». Argumenter for standpunktet ditt på en saklig måte.

 

Eventuelt: Les opp kommentarer som har blitt sagt på sosiale medier, og vurder hvordan det kunne blitt sagt på en annen, mer saklig måte.

 

  • Diskusjon i plenum: Hvordan kommuniserte dere at dere var uenige på en saklig måte?