Publisert: 18.10.2024
Det er positivt at regjeringen foreslår tiltak for å snu den negative utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet. Det er totalt satt av 405 millioner kroner til dette i 2025, fordelt på flere departementer, direktorat og ulike tilskuddsordninger. Hoveddelen av satsingen ligger innenfor justissektoren, med flere plasser for mindreårige i kriminalomsorgen og forbedring av straffereaksjonene for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, samt etablering av hurtigspor i Oslo.
KS' storbynettverk er særlig positiv til satsingene på foreldrestøttende tiltak og en utvidelse av tilbudet til Mulitisystemisk terapi (MST), som ligger under Barne- og familiedepartementets budsjett, på til sammen 46 millioner kroner. Dette er tiltak med dokumentert effekt, jfr. Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering på området. Kommuner som Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Drammen er nevnt som særskilte mottagere. KS storbynettverk mener også at økte midler til det statlige barnevernet er positivt, men stiller spørsmål om dette er tilstrekkelig til å forhindre brudd på statens plikt til å bistå kommunene med et tilbud til barn og unge som har behov for det.
Det er ikke akseptabelt at regjeringen i budsjettforslaget for 2025 unnlater å øke midlene til institusjonsbarnevernet i Oslo kommune, når man øker midlene til institusjonsbarnevernet i resten av landet hvor dette er statlig.
I tillegg er det en kraftig satsing på beredskapsteam og skolemiljøteam i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag på totalt 115 millioner kroner. Bevilgningen på 70 millioner kroner til beredskapsteam skal fordeles til kommuner for en målrettet innsats mot ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø. Fordelingen av disse midlene er ikke kjent.
Gitt den økonomisk svært krevende situasjonen i kommunene er nye tilskuddsordninger ikke tilstrekkelig for å videreutvikle gode oppvekstmiljø for alle. Dersom vi skal lykkes med barnevernsreformens mål om tidligere innsats, må kommunenes frie inntekter styrkes slik at kommunene kan styrke forebyggende arbeid.
Kunnskapsgrunnlaget peker også tydelig på at trygge og gode relasjoner, som bygges over tid, er avgjørende for å lykkes i oppfølgingen av særlig sårbare barn og ungdom. Kortsiktige og avgrensede satsinger gjennom tilskuddsordninger bygger ikke nødvendig forutsigbarhet, verken for kommunen, de ansatte eller barna og ungdommene i målgruppen.
KS' storbynettverk mener det viktigste for å lykkes med forebyggende tiltak er en bedre kommuneøkonomi som gir rom for å ansette nok fagfolk og mobilisere ressurser i lokalmiljøet som kan jobbe langsiktig med tiltak, fremfor enkelttiltak og statlig styrte satsinger. Alternativt mener KS' storbynettverk at flere tilskuddsordninger rettet mot barn og unge bør slås sammen i større tilskuddspotter som kommunen kan bruke til å finansiere helhetlige tilbud til barn, unge og familier på tvers av tjenester, såkalt programfinansiering.
Se også artikkelen Storbynettverk mot ungdomskriminalitet